Må du i Forsvaret om Norge havner i krig? Her er alt du trenger å vite.

Forsvaret kan ta folks biler. Noen kan tvinges til å jobbe. Slik kan Norges befolkning brukes i krig.

Norges styrkestruktur består av både Forsvarets innsatsstyrker og rundt 50.000 reservister. Bildet er fra Brigade Nord, Hærens største avdeling, under øvelsen Arctic Bolt høsten 2022. Foto: Jan T. Espedal

Havner Norge i krig, må du forberede deg på å bidra. Uansett om du aldri har vært i førstegangstjeneste og ikke vet hva som er opp ned på et gevær.

Norge er langt fra en krigssituasjon, og det står ingen krig på trappene. Det er dessuten usannsynlig at Norge vil rammes av et væpnet angrep de neste årene.

Skulle Stortinget erklære at Norge er i krig, har vi flere lover og rutiner om hvem som må bidra med hva.

1. Hva kan Forsvaret kreve av deg?

Forsvaret i Norge består i hovedsak av Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Sistnevnte består av rundt 40.500 personer, de fleste av disse har andre jobber til vanlig.

For at alle disse skal fungere, har Forsvaret også en rekke ulike avdelinger for personellansvar, logistikk og sanitetsanitetmilitært helsevesen.

Dessuten vil vi få militær støtte av andre Nato-land.

Heimevernet bisto politiet med forsterket vakthold ved petroleumsanlegget Kårstø i Rogaland høsten 2022. Foto: Carina Johansen / NTB

Det kan også bli behov for enda flere. Da vil det skje en gradvis mobilisering basert på erfaring og kompetanse.

Alle mellom 18 og 55 år kan bli kalt inn i Forsvaret dersom Stortinget erklærer at Norge er i krig. Unntaket er kvinner født før 1997kvinner født før 1997I 2010 fikk kvinner sesjonsplikt. Fra og med 2015 skulle verneplikten også gjelde kvinner. Loven fikk ikke tilbakevirkende kraft, og den ble derfor gjeldende bare for kvinner født i 1997 eller senere..

– De som har militær trening, vil bli kalt inn først, sier Knut Hummelvoll, seksjonssjef i Forsvarets personell- og vernepliktssenter.

Ble du avvist på sesjon som 18-åring, kan du likevel fortsatt bli kalt inn til tjeneste. I så fall må behovet for personell være så stort at kravene senkes.

Ellers kan det være bruk for deg i Sivilforsvaret.

2. Hva gjør Sivilforsvaret?

Sivilforsvaret ivaretar befolkningens behov for beskyttelse i krig. Det kan være evakuering, medisinsk hjelp eller annen støtte.

Sivilforsvaret bidrar som støtte for nød- og beredskapsetater. For eksempel bidro Sivilforsvaret med prøvetaking og vaksinering under koronapandemien.

De har en styrke på 8000 tjenestepliktige menn og kvinner. Alle mellom 18 og 55 år kan bli kalt inn i SivilforsvaretSivilforsvaretSivilforsvaret ivaretar befolkningens behov for beskyttelse i tilfelle ved krig. Det kan være evakuering, bidrag til medisinsk hjelp eller støtte ved radioaktiv eller kjemisk forurensning.. Helt uavhengig om du har vært i førstegangstjeneste eller ikke.

Tommy Tofteland fra Sivilforsvaret kjørte Ida Engen fra hjemmesykepleien på grunn av det kraftige snøværet på Sørlandet i januar i fjor. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

3. Kan de tvinge deg til å jobbe?

Kokker, elektrikere, lastebilsjåfører, sykepleiere. I en krig vil det være stort behov for en rekke ulike yrkesgrupper.

Alle mellom 18 og 72 år kan få sivil arbeidsplikt. Det har regjeringen foreslått. Saken er nå til behandling hos Stortinget.

– En elektriker kan bli minst like viktig som en troppssjef, sier Hummelvoll.

Dersom Forsvaret har behov for det, kan de be deg stille bedriften din til rådighet, og ansatte kan pålegges arbeidsplikt. For eksempel at et transportfirma bes om å frakte forsyninger for Forsvaret.

– Folk må stille opp enten med seg selv eller med ting de har, sier Sigmund Simonsen.

Han er jusprofessor og forsker på militærrett ved Høgskulen på Vestlandet.

4. Kan de ta tingene dine?

Forsvaret kan også ta eiendelene dine om det blir nødvendig. Det kan for eksempel være biler, skip, helikoptre, våpenfabrikker, flyplasser, garasjer eller kantiner.

Forsvaret vil først leie og kjøpe ting frivillig til markedspris. Om noe må rekvireresrekvirereskreve noe stilt til rådighet, vil eieren få rimelig erstatning.

– Det er langt mer enn bare militært utstyr. Forsvaret trenger mye, sier Simonsen.

I januar sendte Forsvaret ut et digitalt brev til rundt 14.000 nordmenn om at de trenger bilen deres, eller annet materiell, dersom det blir krig, ifølge NRK.

5. Kan du nekte?

Det gjøres unntak for de som ikke kan bidra, av for eksempel helsemessige årsaker.

Pasifister og militærnekter kan søke om å slippe militærtjeneste. Men de må være forberedt på sivil arbeidsplikt.

Det er forbudt å snike seg unna pliktene. Og du kan ikke holde igjen gjenstander som Forsvaret vil rekvirere.

I Norge kan den som nekter militærtjeneste, straffes med fengsel fra tre måneder inntil to år.

6. Hvor realistisk er det at Norge havner i krig?

I begynnelsen av mars spurte Aftenposten en rekke forskere om sannsynligheten for krig i Norge.

Ekspertene var entydige: En væpnet krig i Norge de neste fem årene er helt usannsynlig.