Må alle historiske bygg transformeres til leiligheter?

1 month ago 22



Er det mulig å bevare Turnhallen og Musikkens Hus og samtidig gjøre en innsats for å forebygge og avhjelpe viktige samfunnsutfordringer?

Må alle historiske bygg transformeres til leiligheter? Kan vi verne og bevare disse to byggene samtidig som byggene kan brukes til samfunnsnyttige formål i tråd med hva de opprinnelig har vært brukt til, spør forfatteren. Her politikerne på befaring i juni. Foto: Kjartan Bjelland

Kommunen har sendt detaljregulering for Kongens gate 54 (Turnhallen) og Holbergs gate 4 (Musikkens Hus) ut på høring.

Utbygger skriver at: «Hensikten med planen er å tilrettelegge for ny bruk av byggene med næring i første etasje og boligformål i etasjene over gjennom ombygging av eksisterende bygninger».

Dette er markante og unike bygg som har vært brukt til idrett, musikk- og kulturskole, musikkonservatorium og UiAs musikkstudier.

Turnhallen er en av de best bevarte originale turnhaller i landet og er plassert i høyeste vernekategori (1 av 4) i Kulturminnevernplanen fra 1990. Restriksjonene gjelder utbedringer, ombygging og moderniseringer er tillatt så lenge de ikke endrer bygningens eksteriør. Tilbygg og påbygg kan tillates under visse forutsetninger.

Både Turnhallen og Musikkens Hus er registrert i Riksantikvarens NB-register. For området identifisert som K229, understreker NB!-registeret betydningen av murbyens historiske og arkitektoniske verdi. Registeret peker på nødvendigheten av å bevare områdets unike karakter ved eventuell utvikling eller omstrukturering. Det er viktig at alle tiltak som foreslås, er i harmoni med de verneverdiene som er identifisert, for å sikre at områdets historiske essens og visuelle integritet bevares for fremtidige generasjoner.

Bygningene omfattes av reguleringsplanen for murbyen av 1998 § 3 – spesialområde bevaring, og Turnhallen er i tillegg verneverdig.

Inn mot bakgård er det nå planlagt totalt 555,6 m2 med uteareal fordelt på 12 private balkonger, to felles takterrasser på 187 m2 og 158 m2 og bakgård på 61,2 m2.

Utbyggers illustrasjoner viser en total omforming av byggene, Turnhallen spesielt.

Stav Arkitekter

På innsiden blir det balkonger for beboerne.

Dette vil forandre byggene til det ugjenkjennelige, og det er bare fasaden mot gate som bevares, med en del endringer. Jeg vil tro at dette vil forringe byggene som kulturminne og verneverdi. Det er i planene og reguleringene snakk om byggenes verdi, ikke om fasadene. Hvis det bare er fasadene som mer eller mindre bevares, vil dette framstå som kulisser for helt andre bygg. I nabolaget til Turnhallen og Musikkens Hus har vi historiske bygg som St. Josephs sykehus, Kongensgate skole og Kasernen som alle er blitt transformert fra sitt egentlige formål til leiligheter, samtidig som man har bevart byggenes helhet og uttrykk. Man har latt byggene i seg selv legge premissene for transformering.

Men, må alle historiske bygg transformeres til leiligheter? Kan vi verne og bevare disse to byggene samtidig som byggene kan brukes til samfunnsnyttige formål i tråd med hva de opprinnelig har vært brukt til?

Må alle historiske bygg transformeres til leiligheter?

Vi har to befolkningsgrupper som har store utfordringer som samfunnet må håndtere. Det er de unge som sliter med utenforskap, psykisk helse, kriminalitet og rus, og de eldre, som stadig blir flere, som sliter med ensomhet, isolasjon og lite aktivitet som fører til psykisk- og fysisk uhelse som igjen fører til økt pleie- og hjelpebehov.

Etter hvert er det mange fagpersoner og politikere som argumenterer for at forebygging er den beste måten for å redusere disse problemene på.

Kan man forebygge disse utfordringene med å bruke Turnhallen og Musikkens Hus til kultur- og aktivitetssenter for unge og eldre med aktiviteter tilpasset de forskjellige gruppene?

Det finnes allerede aktivitetssentre for seniorer i bydelene Randesund, Lund, Kvadraturen og Vågsbygd, men hva med å utvide tilbudet med flere aktiviteter, kreative samlingssteder og kulturarrangementer for de eldre i Turnhallen og Musikkens Hus? Noe som kan føre til at flere blir aktive, får nye relasjoner, og at eldre kan hjelpe hverandre. Det er god grunn til å anta at det vil forebygge uhelse og dermed avlaste hjelpe- og pleiebehovet i kommunen.

For ungdom finnes flere fritidsklubber i bydelene og Samsen aktivitets- og kulturhus.

Det er ikke meningen å legge disse ned, men det synes som om det trengs flere tilbud sentralt for å nå flere utsatte ungdommer. Det er mange ungdommer som trekker inn til sentrum for å møte annen ungdom og som blir hengende rundt i belastede områder i byen. Ved å åpne et nytt aktivitetshus kan man lage et «kult» sted hvor ungdom kan treffes og delta i forskjellige aktiviteter. Men det er viktig at stedet ikke blir et sted hvor man bare kan «henge». Slike steder kan fort bli rekrutteringsarenaer for kriminalitet og rus. Et nytt aktivitetssenter må være et lavterskeltilbud med rom for drop-in-aktiviteter, verksteder og kurs. Det kan være gaming, musikk/band, teater/rollespill, dans, kunst i alle variasjoner og former, og egentlig alt som kan skape gode aktive, kreative og sosiale møteplasser. I tillegg bør det være mulig å arrangere kulturarrangementer for ungdom.

I et senter som både rommer unge og eldre er det også muligheter for at begge gruppene kan møte og hjelpe hverandre. Leksehjelp fra de eldre til de unge, og hjelp med digitale medier fra de unge til de eldre er noen eksempler. Spreke seniorer som ønsker det, kan delta som frivillige i aktiviteter rettet mot ungdom og eldre.

Pål Try (t.v.) og Thor Inge Ommundsen vil bygge om til boliger. Foto: Kjartan Bjelland (arkivfoto)

Vi har mange frivillige organisasjoner som driver gode aktiviteter og tilbud både for eldre og unge. Som det nå ser ut, vil man ha et økende behov for at frivilligheten deltar i viktige samfunnsoppgaver.

Kan dette samlokaliseres i et nytt senter? Man bør også legge til rette for at ungdom kan møte trygge voksne som de kan snakke med om sine små og store problemer. Etter å ha jobbet i mange år med utsatte og sårbare ungdommer, vet jeg at dette er et stort behov.

Selvfølgelig vil dette koste, både å renovere, transformere og drifte. Om kommunen, fylkeskommunen, statlige midler og frivillighet bidrar, er det store muligheter for at det samfunnsøkonomisk vil lønne seg på sikt. Kommunen må kunne fordele dette på flere budsjett; oppvekst, helse og mestring og kultur. Og, muligens finnes det investorer der ute som ser dette som et godt og samfunnsviktig prosjekt å investere i.

Den offentlige høringen har nå frist til 10.10.2024. Jeg håper at administrasjonen og politikerne ser dette som en unik mulighet til å bevare/verne byggene og gjøre en innsats for å forebygge og avhjelpe store utfordringer samfunnet står overfor.

Ærver­dig bygg blir leilig­heter

Read Entire Article