Lytt til grasrota, Høyre

KOMMENTAR: Høyre-ledelsen bør lytte til grasrota i partiet når de skal lage ny politikk.

Mange i Høyre mener at ledelsen og enkelte profilerte personer i partiet har fjernet seg fra grasrota. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Fredag holder Høyre sentralstyremøte. Tema vil naturlig nok bli hvorfor det gikk så dårlig i valget. Hva skjedde som gjorde at partiet fikk sin laveste oppslutning på 20 år?

Mange peker på Erna Solberg og resten av ledelsen, og på fokuset på formuesskatten. Men nederlaget skyldtes mer enn det.

I flere år, og kanskje enda mer de siste par årene, har det murret på grasrota i Høyre om at det har blitt større og større avstand mellom dem og ledelsen i hovedstaden.

Klassekampen har snakket med en rekke politikere som har sittet på Stortinget og som skal sitte der i neste periode. Flere av disse forteller at de har vært frustrerte over at partiledelsen dominerer så mye av politikkutformingen.

Det samme forteller en rekke lokalpolitikere over hele landet.

Avstand

Strand-ordfører Irene Heng Lauvsnes pekte i NRKs Debatten tirsdag nettopp på at avstanden mellom partiledelse og grasroten i Høyre har økt. Hun mente at viktige deler av programmet blir lansert før landsmøtene, og at resten av partiet ikke føler at saker er diskutert eller at de har eierskap til sakene.

Et eksempel hun trakk fram var klimasaken.

For eksempel: På Høyres landsmøte i 2023, kom Rogaland Høyre med et forslag om å «inkludere CO₂-binding av skog i klimamålene på tilsvarende måte som EU gjør i sitt klimaregnskap, og justere Norges klimamål slik at ambisjonsnivået opprettholdes».

Dette forslaget ble først stemt gjennom av landsmøtet. Men da grep partileder Erna Solberg inn og presset fram en ny votering i saken. Hun mente at landsmøtet ikke forsto konsekvensene av sitt vedtak, og fikk delegatene til å snu og likevel stemme mot forslaget.

– Jeg er også veldig opptatt av klima. Men da jeg tok opp diskusjonen om å legge skog inn, kjente jeg litt på den følelsen av å ikke være klimavennlig fordi jeg utfordret løsningen vår. Vi må finne en felles løsning. Det må være lov å være uenige, men det virker noen ganger som det ikke er det, sa Lauvsnes.

Klimakluss

Rett før sommerferien ble Høyre på Stortinget enige med Ap og Venstre om et nytt klimamål: Norge skal kutte utslippene med 70–75 prosent sammenlignet med nivået i 1990.

Så langt har Norge kuttet 12,4 prosent.

Regjeringen har lagt til grunn at dette skal koste 2 til 4,2 milliarder kroner i året. Anslagene er basert på beregninger i en SSB-rapport. Men den regner på mindre ambisiøse klimamål, i et perfekt marked.

I etterkant var det mange som stilte seg undrende til dette lave anslaget. Flere analysebyråer har anslått at det vil koste flere titalls milliarder i året. Andre mener at det kan komme til å koste enda mer.

Samfunnsøkonom og høyskolelektor Øystein Sjølie sa til Nettavisen at «det hadde vært veldig nyttig å få en ordentlig gjennomgang av hva det koster samfunnet, for det er åpenbart ganske mye. Det er mye mer enn formuesskatten som det er så mye diskusjon om».

Han mener at prislappen kan bli så høy som 175 milliarder i året.

«Kostnader knyttet til å nå disse målene er svært usikre,» sa klimaminister Andreas Bjelland Eriksen til Nettavisen.

Utredning

Minerva-redaktør Nils August Andresen, som også var med i Debatten tirsdag, mente klimasaken var nettopp et område der ledelsen i Høyre har kontrollert programmet sånn at det ikke skal bli det de selv mener er uansvarlig.

Men er dette ansvarlig?

Det som hadde vært ansvarlig av Høyre, hadde vært å sende regjeringens klimamål tilbake til departementet med et krav om bedre utredning.

For ifølge utredningsinstruksen, som ble revidert i fjor høst, skal det legges et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, regelendringer og investeringer.

«Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser,» heter det i instruksen.

EU og Paris

Det å si at det er en del problemer med det grønne skiftet og at det er veldig dyrt uten at det er veldig effektiv klimapolitikk, er ikke veldig kontroversielt, sa Andresen.

«Det er ingen som tror at Norge når 75 prosent kutt innenlands, men mange føler et behov for å si det på grunn av Parisavtalen.

Og det er nettopp dette nestleder Tina Bru sa, og la til at «vi må ha dette klimamålet fordi vi skal ligge tettest opp mot EU.»

Men ingen vet ennå hvilket mål EU vil legge seg på. Møtene foregår der denne helgen, og uenighetene er store. Mange EU-land mener at de ambisiøse klimamålene har skadet industrien i Europa for mye. EU-president Ursula von der Leyen og Parlamentet vil at EU-landene skal vedta et mål om kutt på 90 prosent innen 2040, mens land som Polen, Tsjekkia og Italia vil skrinlegge hele målet.

Danmark, som sitter med presidentskapet, har foreslått et kompromiss som går ut på å kjøpe flere kvoter i utviklingsland, samt å redusere utslippsmålet dersom det går ut over industrien i EU-landene.

Ny politikk

Stortingsrepresentant for Høyre Mahmod Farahmand sa til Klassekampen tidligere denne uken at han mener partiet må gå gjennom saker som tidligere ga mening, men som lenger ikke gjør det.

Blant annet mener han at Høyre burde vurdere å skifte linje på det grønne skiftet. Og stille seg kritisk til både elektrifisering av norsk sokkel og si tydelig ja til kjernekraft.

Det er to fløyer i Høyre. Den ene fløyen, som utgjør ledelsen og de mest profilerte politikerne i partiet, er systemforsvarere og opptatt av internasjonale forpliktelser og det grønne skiftet.

Den andre fløyen er mer kritisk til de løsningene som er valgt. Det er disse som føler de har blitt nærmest kneblet de siste årene.

Men kanskje det er nettopp disse som også bør få sin stemme hørt når partiet skal utforme ny politikk.