Lyser opp desember!

1 day ago 3

Meninger
Unge meninger

Du skal ikke kimse av tynnslitte julefilmer og tøysete kalendere på NRK.

Tirsdag 9. desember kl. 12:19

Alle vet at julen, og oppladningen til den, er vond for mange.

Noen snakker om den som et forstørrelsesglass på det vi savner eller mangler i livet vårt.

Andre kjenner på store forventninger, som kanskje faller sammen som en gammel heliumballong.

Men det er ikke de store ordene eller de store følelsene som bærer desember, synes jeg.

Det er de små tingene.

Ta NRKs «Nissene i skjul», for eksempel, med blant annet Herman Flesvig sine morsomme karakterer.

Det tulles med det meste, og NRK får noen klager. Men i en tid der mye føles alvorlig, er det også så befriende med tull og tøys.

Desember er også gamle, uhøytidelige tradisjoner:

Filmer som «Love Actually» og «The Holiday». Kjente scener som går på repeat, men som likevel gir oss en følelse av at noe er likt som i fjor.

Det er håndballjentene på TV, som fyller stuer og puber og gir oss en merkelig trygghet midt i desember:

Landet samles, om ikke for lenge, så i hvert fall for et øyeblikk.

Ting som dette virker smått, men de fungerer for mange som pustehull.

For en ting er sikkert, desember er full av press.

Forventninger, planer, frister vi ikke rakk.

Den minner oss om alt vi skulle gjort, alt vi ikke fikk til, alt vi savner.

Hvilke «små gleder» har du i julen?

aTV, film og serierbJulemusikkcJulematen dNoe helt annet

Og samtidig kommer disse små ritualene inn og holder oss oppe.

Når jeg kjenner på savn, og det gjør jeg hver desember, handler det sjelden om mangel på mennesker.

Jeg er omgitt av gode folk. Savn handler heller om alt som ikke finnes lenger. Samtaler som forsvant. Muligheter som ble borte.

Versjoner av oss selv vi ikke helt finner tilbake til.

Da blir det desto viktigere med tradisjoner som er der, uansett hvordan vi har det. Tradisjoner som alle kan ha, enten de har en stor eller liten familie. Mange eller ingen å feire med.

Som «Deilig er jorden», en sang som i utgangspunktet handler om noe helt annet enn norsk julefred, men som likevel gjør at vi står litt roligere.

Den minner oss om dem vi har mistet, men også om dem vi fortsatt bærer i håpet vårt.

Kanskje er det derfor julen treffer, selv når den gjør litt vondt.

Den gir oss små lommer av fellesskap midt i alt det uavklarte. Ikke store løfter om mening. Bare små bevis på at ting kan være fint uten å være perfekt.

Dette er min påminnelse i år: Ikke mål desember etter alt du burde føle.

La det være nok med det som faktisk lyser opp hverdagen din, selv om det virker lite.

For ofte er det de minste tingene som holder oss oppe.

Som en julekalender ingen egentlig trengte, en film vi har sett hundre ganger, en sang som senker skuldrene.

Små ting som gjør at desember føles litt lysere.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article