Lovens bevæpnede arm

Bevæpningsvinden blåste ikke på denne måten i tiden etter Nokas-ranet og drapet på en politimann i 2002.

Det var ikke politisk mulig i tiden etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og på Utøya i 2011.

Det var ikke modnet etter Pride-terroren i Oslo i 2023.

Men disse milde vårukene skjer en betydelig endring i norsk politikk. Denne våren, med Senterpartiet ute av regjering og ferske borgerlige vedtak, kan det bli stortingsflertall for bevæpning for første gang.

Landets politibetjenter ba om å få bære våpen som en del av sin daglige uniform tilbake i 2012, men har til nå ikke blitt hørt av politikerne.

Store hendelser som kunne ha rokket ved trygghetsfølelsen og endret våpen-debatten, har ikke gjort det.

Før nå.

Allerede før sommeren kan saken faktisk vedtas av Stortinget. Mellom linjenummer, store vyer, dyre løfter og uforpliktende målsettinger, er det altså ett spørsmål det på kort sikt er verdt å følge med på på vårens partilandsmøter.

Skal norsk politi «alltid» bære våpen i beltet?

En sivil tradisjon

Historisk og kulturelt tilhører Norge en sivil politi-tradisjon. Det preger utdanningen og arbeidshverdagen til de uniformskledde. Det preger resten av samfunnets syn på dem. Gjennomgangstonen har vært at avstanden mellom publikum og politi har blitt mindre uten våpen. Håndjern, batong og fra 2023 elektrosjokkvåpen har fått plass i beltet.

I dag er politiets våpen og ammunisjon låst inne i patruljebilen, så fremt patruljen ikke har en bevæpningsorde på forhånd. Dersom en pågripelse plutselig blir akutt farlig, må politibetjenten tilbake til bilen for å låse ut våpenet. Det kan skje på sekunder, det kan ta lenger tid.

De senere årene har politiet derfor ofte vært midlertidig bevæpnet. Dersom trusselsituasjonen tilsier det, ved spesielle arrangement eller spesielle steder av landet.

Oslo har et annet trusselbilde enn Kabelvåg. På 17. mai er det unormalt store folkemengder over store deler av landet. Arendal har en høy tetthet av viktige personer og potensielle terrormål én spesiell uke i året, men ikke de andre 51.

Denne fleksibiliteten har vært et argument for å droppe generell bevæpning og beholde et mest mulig sivilt preg på norske politibetjenter. I gatebildet, på utrykning og forebyggende besøk i skolegårder rundt om i det ganske land.

Bislett, Torshov, Klepp, Lavangen

Mannen som i 2021 kapret en ambulanse på Torshov i 2019 ble tiltalt for syv drapsforsøk i den ville ferden gjennom Oslos gater. To politifolk risikerte selv å bli påkjørt.

Politiet ble bevæpnet tidlig i oppdraget. Politifolk spør seg om et enda tidligere varselskudd kunne det ha stoppet den potensielle dødsturen i hovedstaden tidligere.

Politiets skudd mot en mann på Bislett i november 2022 ble dødelige. En 33 åring mistet livet. Spesialenheten mente politibetjentene handlet i nødverge mot mannen som truet tilfeldig forbipasserende med kniv. Politiet forsøkte med pepperspray. Politipatruljen forsøkte å stoppe mannen med politibilen, men ble selv truet med kniv.

Våpenet var nedlåst i våpenskrin foran i politibilen, og i akkurat dette tilfellet var politibetjentene svært nære.

En måned senere rykket en patrulje til Lavangen i Troms. På grunn av den generelle trusselsituasjonen hadde betjentene «tilfeldigvis» våpen i beltet da de svingte inn på en gårdsplass for å bistå ambulansepersonell under et i utgangspunktet normalt oppdrag.

En mann om bord i en hjullaster midt på natten ble skutt og drept «etter en situasjon som oppstod». 18 eller 19 skudd, to dødelige, ble avfyrt mot mannen. En veltet politibil og kulehullene på hjullasteren vitner om dramatikken. Pasienten var tungt ruset.

Det var ikke gitt at politiet var bevæpnet denne natten. I Lavangen er det lenger til neste patrulje og bistand enn i Oslo.

Det var flere politipatruljer som rykket ut til Klepp i romjulen i fjor. For den første og yngste blant dem førte det til en skuddveksling hvor han selv ble skutt. Tre av de fire betjentene, den avdøde inkludert, bar våpen.

Politi-press på politikerne

Hver på sin måte brukes disse hendelsene til å si at dagens system ikke lenger er holdbart, blant dem som nå jobber for å få politikerne til å snu.

Tilhengerne mener politiet har opptrådt ansvarlig i tjenesten, at utdanningen i Norge er god, at politiet ikke bruker våpen vesentlig mer enn før og at publikum ikke opplever det truende.

Politiets Fellesforbund ba altså om generell bevæpning tilbake i 2012. I nyere tid har et nytt maktmiddelutvalget i 2022 anbefalt generell bevæpning. Det samme gjør nå PST, Politidirektoratet, Norsk politilederforening og nå også 11 av 12 politimestrene.

Organisert kriminalitet blir mer avansert. Flere oppdrag i kategorien psykisk syke kan utgjøre en voldsrisiko. Det kan like gjerne skje i distriktene som i storbyene.

Derfor bør bevæpningen like gjerne være generell. Da kan all politiutdanning skje med det som utgangspunkt. Øving og trening kan bli bedre. Slik tenker tilhengerne av generell bevæpning.

Hvem er vi til å overprøve et så sterkt faglig råd og ønske? spør mange politikere seg.

Våpen i beltet er en falsk trygghet, sier mange som fortsatt er mot. Falsk trygghet for betjenter i nødverge. Falsk trygghet for storsamfunnet som vil ha minst mulig kriminalitet, mest mulig ro og orden.

Hvis dette handler om at flere psykiske passienter er farlige etter at terskelen for tvang i psykiatrien ble senket, må vi starte der, svarer dem som føler politiet skyver slike eksempler foran seg i debatten.

Sp-exit kan gi nytt flertall

Verken Ap eller Sp gikk til valg på å endre loven denne stortingsperioden. Som justisminister var Emilie Enger Mehl mot, men nå har hun snudd i saken. Sps regjerings-exit og nye programvedtak denne våren, gjør at saken likevel kan få flertall på stortinget før sommeren.

Våpen-debatten kommer nå opp når sikkerhetssituasjonen er endret og justispolitikken blir hardere. Partiene kappes om å være tøffe.

Rødt, Venstre og SV ønsker fortsatt et i utgangspunktet ubevæpnet politi i Norge.

Høyre gikk inn for generell bevæpning på sitt landsmøte denne helgen. Senterparti-ledelsen og KrF-ledelsen anbefaler sine parti å følge etter. Frp er dermed ikke lenger alene om å ønske dette når saken skal til en utsatt avstemning før sommeren.

Dermed kan de fire opposisjonspartiene påføre regjeringen et nederlag før sommeren, dersom ikke Ap selv også snur i saken. Justisminister Astri Aas-Hansen og Aps saksordfører og talskvinne på Stortinget, Hadia Tajik, er blant dem som er kritiske til generell bevæpning.

Det er allerede mange som har tvilt seg frem til et nytt standpunkt i denne saken.

Vinden ser ut til å ha snudd.