Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.
DEBATT: Jeg fikk faktura for kommunale avgifter her om dagen. Hvit konvolutt. Klar beskjed: Betal. Ingen «hvis du har rom for det». Ingen «vi håper å få dette inn i din økonomiplan i løpet av perioden». Bare et tall og en forfallsdato.
Jeg formulerte et svar i hodet: «Kjære Stavanger kommune. Takk for faktura. Jeg har vurdert budsjettet mitt og funnet at kommunale avgifter dessverre ikke er prioritert i denne perioden. Jeg vil jobbe med å få dette inn ved neste forfall. Kanskje.»
Det blir naturligvis med tanken. Når jeg sier sånt, heter det mislighold. Når kommunen sier det samme om lovpålagte plikter for barns og ansattes skolemiljø, heter det budsjett.
På Madlavoll skole sitter unger og lærere i dårlig luft, fukt og råte. Hodepine, migrene, rapporter som bruker ord som «riving» og «totalrehabilitering». Samtidig går det helt fint å si: «Dette er dessverre ikke prioritert i denne økonomiplanen.»
Maslow hadde hatt en interessant dag i bystyret. Nederst i pyramiden: luft, helse, trygghet. Der står ungene våre. Litt lenger oppe: kultur, selvrealisering og «tidenes kulturløft». Der sitter kommunen og de i nytt kommunehus og nikker til skisser av nytt teater og museum til milliarder.
Pyramiden er snudd. Vi innreder toppetasjen mens kjelleren står i mugg. Politikerne var innom, så råten, kjente lukten og sa de riktige ordene. Høyre lovet til og med ny skole, hvis vi bare stemte riktig. Jeg gjorde mitt: stemte, betalte og sendte ungen på skolen. Nå står bygget der fortsatt, mens løftene ser ut til å ha gått ut på dato før taket gjorde det. Fakturaen min har fortsatt forfall. Løftene og pliktene deres ser ut til å ha «utfordrende handlingsrom».
Publisert:
Publisert: 13. desember 2025 16:54

3 hours ago
1











English (US)