LO-topp reagerer på NHO-nei: Truer med streik

6 days ago 16

LO truer med streik for forskuttering av sykepenger etter at NHO torsdag avviste kravet.
Frode Ellingsen fra Bergen måtte vente tre måneder på sykepenger, og klarte seg så vidt med hjelp fra kona og kolleger.
Fellesforbund-leder Christian Justnes gjør det klart at de har tre milliarder i streikekasse og er klare for en langvarig konflikt.

Lønnsoppgjøret tilspisser seg.

– Forskuttering av sykepenger er et tungt krav, og vi er villige til å sette hardt mot hardt. I Fellesforbundet Fellesforbundet Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor i Landsorganisasjonen (LO). LO er landets desidert største arbeidstakerforening, med over en million medlemmer. Fellesforbundet leder at i lønnsforhandlingene for arbeidere i Norge, gjennom den såkalte frontfagsmodellen: Det er hva utvalgte områder/bedrifter, som konkurrerer med bedrifter i utlandet, tåler av lønnsøkninger, som legger rammene for alle oppgjørene utover året. De som går i front. har vi tre milliarder på bok, så vi har råd til en lang streik, sier Christian Justnes etter at deres motpart, NHO, fredag sa kontant nei til deres sentrale krav.

Han viser til Frode Ellingsen, som i mange år har montert stillaser. VG møtte ham i Bergen fredag.

– Jeg har opplevd behandlingstiden i Nav for å få sykepenger. Det tok tre måneder, hvor jeg var skadet og gikk uten inntekt, sier Frode Ellingsen, ansatt i selskapet StS-Isonor i Bergen.

Bakgrunnen er at grunnplanet i Fellesforbundet, forbundet som skal lede an i årets lønnsoppgjør for LO, har meldt inn at forskuttering av sykepenger når du blir syk mer enn 16 dager, må være et sentralt krav i årets oppgjør.

Her er viktige datoer for vårens lønnsoppgjør 23. mars starter Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO årets lønnsoppgjør, med såkalte frontfagsforhandlinger, som i stor grad vil legge rammene for oppgjørene som senere kommer i stat og kommune og andre oppgjør. Rundt oppstart vil Det tekniske beregningsutvalget, som legger frem statistikken som partene i lønnsoppgjøret bruker, legge frem sine ferskeste tall. 26. mars går fristen for å bli enige i forhandlingene. 7. april starter meglingen hvis partene ikke blir enige 26. mars. 11. april klokken 2400 går meglingsfristen ut. Ved konflikt blir det streik fra 12. april. Oppgjørene i stat, kommune og andre sektorer følger på utover våren.

I dag er det slik at arbeidsgiver betaler sykelønnen de første 16 dagene en ansatt er syk. Etter det tar Nav og staten over ansvaret for å utbetale sykepenger.

LO vil at arbeidsgiverne forskuddsbetaler sykelønnen fra Nav i påvente av at Nav behandler den ansattes søknad, og at bedriften får tilbake pengene fra Nav når søknaden er behandlet.

Problemet er at Nav bruker lang tid på å behandle søknadene. Ifølge Navs egne anslag tar det fem uker.

Men mange må vente mye lenger.

Det har Frode Ellingsen fått erfare:

– La meg si det sånn: Jeg går gjerne til streik for å sikre at syke i fremtiden ikke skal oppleve det jeg og altfor mange opplever.

Han sier at de hadde en liten buffer.

– Ja, en liten en. Med min lønn borte måtte vi leve på konas lønn, gikk det bare så vidt. Gode kolleger og familiemedlemmer hjalp meg med noen regninger. Det skal ikke være sånn, sier 47-åringen, som i mange år har jobbet med å montere stillaser på bygg og installasjoner.

Ville du klart deg økonomisk uten lønn i tre måneder?

aJa, jeg har bufferbNei, sliter dacVet ikke

Ellingsen sier at han slet med albuen.

– Og så skadet jeg den i tillegg på jobb. Da måtte jeg kaste inn håndkleet.

Han sier det tok mye lengre tid å bli frisk enn han trodde.

– Jeg var sykmeldt i rundt ett år. Jeg brukte mer tid og krefter på å jobbe med å sikre økonomien enn jeg brukte på å bli frisk, sier Ellingsen, som for tiden har et verv som tillitsvalgt i bedriften.

Ellingsen sier at hans opplevelse ikke handler om trege eller motvillige saksbehandlere i Nav.

– Nei, min opplevelse er at det dreier seg om manglende kapasitet og midler.

Forventer vilje

Justnes er enig med Ellingsen at dette er et krav det er «verdt å streike for».

– Ja, det er veldig stor oppslutning om det kravet. Jeg forventer at det er vilje til å stå det løpet ut.

– Det er dessverre slik at det er de med lavest lønn som kommer dårligst ut. Det ser vi i mange sammenhenger og i hvert fall i denne, sier Justnes:

– Har du dårlig lønn, så har du mindre buffer og tåler mindre forsinkelser. Da er forskuttering enda viktigere. Og i dette tilfellet er det et moment til, som slår inn, sier Justnes og fortsetter.

– Det er en del sektorer og bedrifter som forskutterer sykelønn for sine ansatte, men det er i hovedsak høylønnsgrupper.

Han sier at deres krav ikke er upløyd mark:

– Offentlig sektor har allerede dette på plass. Det samme har mange høytlønte grupper. Bussjåførene organisert i Fellesforbundet fikk dette på plass i forrige hovedoppgjør. Og mange av bedriftene vi organiserer folk i har dette som en del av sine lokale avtaler.

NHOs representantskap behandlet torsdag sin posisjon foran oppgjøret, hvor de avviste å forskuttere sykelønn, og ga signal om at bedriftenes konkurransekraft må sikres i en urolig tid.

NHOs forhandlings-general, leder Harald Solberg i NHO-foreningen Norsk Industri, har tidligere sagt at det er mulig å være med på en «fornuftig reallønnsvekst», altså at lønningene stiger noe mer enn prisene.

– Ut fra signalene vi har vært vant til fra NHO, så er det et helt ok signal han kom med på reallønnsvekst, sier Justnes.

– Når det gjelder det de sier om forskuttering, så ser jeg på det nærmest som en ryggmargsrefleks at de avslår det. Jeg forventer at de kommer med et åpent sinn og vil være med å se på mulighetene.

– Mange blir tidvis langtidssyke: Det vil gi en ekstra kostnad å administrere dette for hver enkelt bedrift?

– Det vil gi noe praktisk arbeid, ja, som vi ønsker å jobbe sammen med NHO om å beregne. 80 prosent av sykmeldingene behandles digitalt, så at det skal medføre noen store økte kostnader, er jeg ikke med på.

Read Entire Article