3 days ago
7
- Harald Solberg kritiserer LO-lederen for å blande seg inn i Norges Banks rentesetting.
- Solberg mener høy lønnsvekst kan presse opp rentene og prisene.
- LO-leder Kine Asper Vistnes slår hardt tilbake.
– Jeg reagerer på at LO-lederen forsøker å blande seg inn i Norges Banks rentesetting. Hun bør la Norges Bank styre rentene, sier leder Harald Solberg i Norsk Industri (NHO).
Han viser til uttalelser i flere medier, der LO-leder Kine Asper Vistnes ytret bekymring for at Norges Bank vil sette opp renten på grunn av lønnsoppgjøret.
– Nå tar vi som parter ansvaret for en ansvarlig lønnsvekst, og Norges Bank kan ikke motarbeide den ved å øke renten, sa Asper Vistnes til NRK.
Lenger nede i saken lurer hun på om Solbergs uttalelser skyldes mangel på søvn etter lang megling.
– Stor reallønnsvekst
Solberg mener de bør ha fokus på det de har noe med, lønnsdannelsen, som de og LO har et hovedansvar for.
Solberg ledet meglingen i helgen, på vegne av arbeidsgiverne.
Det var en megling deres motpart, LO-forbundet Fellesforbundet, jublet over, etter både å ha fått gjennomslag for at bedriftene skal ta på seg å forskuttere sykelønnen i fire måneder når arbeidstagerne bli langtidssyke, og fordi LO fikk en ramme på oppgjøret på 4,4 prosent, som gir en reallønnsvekst på 1,2 prosent.
Ble enige. Foto: Gisle Oddstad / VGDet er basert på at prisene vil stige med 3,2 prosent i år, en prognose partene ble enige om i forkant av årets oppgjør.
aJabNeicBegge like viktigedJeg bryr meg ikke
– Selv om Norges Banks anslag for lønnsveksten i år er på 4,5 prosent, så er 4,4 veldig høyt. Det bidrar til stor reallønnsvekst tre år på rad. 1,2 prosent reallønnsvekst i år kommer etter to år med kraftig reallønnsvekst: 1,7 i fjor og 1,1 i 2024, sier Solberg.
Foto: Gisle Oddstad / VGMener lønnsveksten vil bidra til renteløft
I et innlegg på LinkedIn skriver han at:
«Det kun er i helt spesielle situasjoner man over tid kan ha høy lønnsvekst og lav rente samtidig. Det kan for eksempel skje dersom vi har en kraftig produktivitetsvekst. Det har vi ikke hatt de siste årene. Derfor vil høy lønnsvekst over tid også bidra til å holde prisveksten og rentene oppe.»
Hans analyse er at høye lønninger gir folk bedre råd, som presser prisene og rentene opp.
aJabNeicUsikker
– Du anklager i realiteten LO-lederen for å bidra til at renten kan bli presset opp fordi LO har presset så hardt på for å få flere store reallønnsøkninger på rad?
– Ja, så høy lønnsvekst over tre år kan bidra til det.
Foto: Gisle Oddstad / VGHan skriver videre:
«Hvis vi ikke hadde blitt enige ville det endt med streik. For industriens del ville det vært enda verre, særlig i en urolig verden.»
– Det er langt på vei å innrømme at dere sa ja til et oppgjør Norge egentlig ikke har råd til?
– Vi har akseptert rammen for årets oppgjør, og står inne for det. Men vi er likevel bekymret over at lønnsveksten i Norge er høyere enn hos våre handelspartnere. Det går ikke over tid.
Han peker på en problemstilling som er sentral i de såkalte frontfagsforhandlingene som de nettopp har ledet:
Foto: Gisle Oddstad / VG– For ensidig fokus
Det er utvalgte bedrifter i konkurranseutsatt industri som frontfagsforhandlingene har dreid seg om. De er plukket ut fordi det er hva de tåler av lønnsvekst som skal legge rammene for alle andre oppgjør i Norge:
Hvis disse bedriftene får for høy lønn, vil de slite med å få solgt sine varer i utlandet, som kan bidra til permitteringer, oppsigelser eller i verste fall konkurs. Det er hverken arbeidsgiverne eller arbeidstagerne tjent med.
– Vi mener at LO har vektlagt dette for lite og i stedet har lagt for stor vekt på de ansattes andel av verdiskapningen.
Foto: Gisle Oddstad / VG– Den andelen gikk litt opp i fjor, men har over tid gått ned?
– Ja, det er riktig, men vi mener de har hatt et for ensidig fokus på det. Det er viktig å advare mot forestillingen om at vi over tid kan ha høy lønnsvekst og lav rente.
– Hvis uroen Midtøsten og i verdensmarkedene fortsetter, kan lønnsøkningen på 4,4 prosent bli spist opp. Prisene i Norge kan sågar ende på fem prosent i år, som vil gi en reallønnsnedgang?
– Ja, det er en mulighet, men partene blir foran et lønnsoppgjør enige i Det tekniske beregningsutvalget om hvilken prisprognose som skal brukes. Vi ble enige om 3,2 og partene forholder seg til det.
LO-leder Kine Asper Vistnes er oppgitt.
– Jeg vet ikke om det skyldes mangel på søvn etter tøffe forhandlinger dag og natt, men jeg kan ikke oppfatte Harald Solberg annerledes enn at han gir lønnsoppgjørene de siste årene skylden for høye renter i Norge. Det er selvsagt totalt skivebom, svarer hun og legger til:
– Prisveksten skyldes internasjonal uro og rammer en hel verden. LO tar sin del av ansvaret gjennom ansvarlige lønnsoppgjør, men den norske modellen er avhengig av at alle partene i trepartssamarbeidet bidrar.
Foto: Helge Mikalsen / VGHun sier at hun ser seg nødt til å forsvare frontfaget og løsningen som er forhandlet fram.
– Fellesforbundet og Norsk industri har kommet frem til en løsning som skal sikre konkurranseevnen og en rettferdig fordeling av overskuddet.
Verdiene vi skaper sammen skal fordeles til alle. Det er dette som er den såkalte frontfagsmodellen. Og den må vi alle stå opp for nå, hvis ikke så kan det gå veldig galt.
Hun sier at hun ikke har tatt til orde for å instruere Norges Banks rentesetting, slik Solberg påstår.
– Det er Norges Bank som fortsatt skal ha ansvar for landets rentesetting. Men dersom ikke målet om sysselsetting blir tillagt minst like mye vekt som inflasjonsmålet, så har vi sagt at mandatet til Norges Bank bør endres.
.jpg)
English (US)