Livet etter døden

I stua hjemme til Elin Aarseth står det​ flere krimbøker. De støver ned i hylla, mens rammen til portrettet av sønnen Jonas Aarseth Henriksen i gangen jevnlig blir pusset.

Jonas ble skutt og drept ved ei hytte i Nes i Ådal 17. august 2023.

– Det at han er borte, føles fortsatt absurd, sier Elin.

NRK møter Elin sammen med datteren Ida Aarseth Pedersen og Jonas' samboer Pernille Andersson.

Ikke lett

Livet har endret seg siden drapet. Trivielle ting som at naboen får levert bakervarer på natta, skaper frykt. Om det er skudd i en film eller TV-serie, så skrur de av.

– Jeg klarer ikke huske sist jeg slappet ordentlig av, sier Elin.

Hun sier de er glade for at de har en leilighet i fjerde etasje.

– Jeg prøver jo å tenke at det ikke skal begrense meg, og jeg må leve mitt liv, men det er ikke så lett, forteller Ida.

Tirsdag starter drapssaken i Ringerike tingrett. Ida og Pernille har kommet hjem til Elin i Drammen for å forberede seg til seks intense uker.

– Jeg tror det nesten er som når du skal føde barn. De sier det er vondt, men du forstår ikke hvor vondt det er før du faktisk opplever det, sier Elin.

Største frykt

Alle fire har innrømmet å ha deltatt i flere hendelser mot Henriksen. Ingen erkjenner straffskyld for drapet.

– Jeg kjenner veldig på det at vi ikke har sett han skytteren før, og at vi skal se ham for første gang på tirsdag. Jeg er spent på hvordan det kommer til å bli, forteller Ida.

Mannen som er tiltalt for å ha skutt Jonas, har innrømmet at han var på åstedet, og at han skjøt, men at hensikten med å oppsøke Henriksen ikke var å drepe.

Selv om familien har vært på flere av fengslingsmøtene, har de aldri sett alle de fire tiltalte i samme rom før. De har heller aldri sett han som skjøt.

– Min største frykt er jo at de skal slippe billig unna, om jeg kan si det på den måten, sier søsteren.

Jonas distanserte seg

Tankene raser før retten blir satt tirsdag morgen.

– Det er vondt å vite at Jonas hadde det ... så vanskelig.

Elin sliter med å få ut ordene, og tårene kommer trillende.

– Han var en voksen mann, men han var barnet mitt. Det at jeg ikke kunne beskytte ham og ta vare på ham, det kjenner jeg på.

Datteren Ida stryker henne på ryggen og fortsetter:

– Han distanserte seg fra alle han var glad i. For å beskytte oss.

Hun tørker også en tåre.

– De siste månedene tok de også personligheten hans litt fra oss, og den han var som menneske. Det er ubegripelig at de kunne utsette ham for et helvete så lenge. Så systematisk.

– Hvem var de til å bestemme om Jonas fikk leve? Det er skikkelig provoserende å tenke på.

Preget alles liv

Det har vært vondt for dem å lese tiltalen og den lange lista med hendelser som preget alles liv i halvåret før Jonas ble drept.

– Jeg har brukt mye tid på å fortrenge mye av dette for å kunne fungere i hverdagen. Nå kommer alt tilbake igjen, sier Pernille.

– Når jeg leser tiltalen blir jeg så stå stolt av Jonas. Han reiste seg gang på gang. Alt det der sto han i, i over to år. Det er mer enn de fleste ville tålt, sier Ida.

– Det sitter igjen i oss andre. Vi må prøve å være sterke, for det her skal ikke knekke oss.

De skal alle sammen vitne. De skal fortelle om den mannen de elsket. Hvem han var, hvordan han følte det og hvordan livet hans og deres var før han ble drept.

Rettferdighet

Det har tatt halvannet år fra drapet til dagen de har sett frem til, og gruet seg veldig til, kommer.

– Det har vært krevende å gå og vente. Men vi får ta det positivt. For da har politiet forhåpentligvis gjort alt grundig, sier Elin.

Familien har vært på hvert eneste rettsmøte med alle de tiltalte fra de først ble pågrepet. De har ønsket å sikre seg at Jonas «får rettferdighet».

Krimbøkene kommer til å bli stående i hylla en stund til. Virkeligheten har hatt nok drama.

– Det blir ikke rettferdig uansett. Men at de som er skyldige blir dømt, og at de får en så streng straff som mulig, vil være noe, sier Pernille.