Listhaug mener muslimske miljøer er overrepresentert: – Vi må tørre å ta tak i det

Frp-leder Sylvi Listhaug ber regjeringen gjøre mer for å ta tak i det hun mener er et holdningsproblem i muslimske miljøer.

Sylvi Listhaug under Frps høstkonferanse i helgen. Foto: Jonas Been Henriksen, NTB

Mandag la Jonas Gahr Støre frem regjeringens handlingsplan mot antisemittisme. Bakteppet er alvorlig og dystert.

De antisemittiske holdningene har økt de siste årene.

– Det er grusomt for dem som rammes, men det er også gift for oss alle. Det skaper uro og polarisering, sa Støre.

PST økte nylig terrortrusselen i Norge fra middels til høy. Det var særlig trusselen mot jødiske og israelske institusjoner som hadde økt.

Den jødiske minoriteten i Norge er liten. Det er et felles ansvar at de 1500 skal føle seg trygge og inkludert, sa Støre.

– For lite konkret

Planen har 22 tiltak. Frp-leder Sylvi Listhaug mener den har noen mangler.

– Vi vet at antisemittismen har større grobunn i noen miljøer enn andre. Da må vi jobbe konkret inn mot dem, sier Listhaug.

En undersøkelse fra HL-senteret i 2022 viser at fordommer mot jøder er mer utbredt i den muslimske befolkningen enn i resten av befolkningen.

Listhaug viser til en undersøkelseundersøkelseNRK sendte spørsmål til norske jøder om deres opplevelser etter Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober. 326 personer som identifiserer seg som jødiske svarte. Kartleggingen var distribuert av Det Mosaiske Trossamfund og delt i Facebook-grupper for jøder i Norge. Spørsmål og svaralternativer er utarbeidet av NRK, med innspill fra forsker Johannes Due Enstad ved Institutt for samfunnsforskning. utført av NRK blant norske jøder i fjor.

Der svarte 69 prosent at de hadde hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet etter 7. oktober 20237. oktober 2023Datoen for Hamas' terrorangrep i Israel. Det ble også starten for Israels kraftige krigføring på Gazastripen..

63 prosent svarte at det var noen med muslimsk bakgrunn som sto bak hetsen.

Listhaug mener det bør får konsekvenser for hvordan noen av tiltakene rettes inn.

– Planen er for lite konkret om hvordan de tenker å jobbe med det, sier Listhaug.

– Vi skal ikke skjære alle over én kam. Ikke alle med muslimsk bakgrunn er antisemitter, det ville vært helt urettferdig å si. Men vi må tørre å ta tak i at det er en overrepresentasjon av antisemittisme der, mener Listhaug.

Økt hets etter krigen

Trusselen mot jøder i Norge har økt som følge av krigen i Midtøsten.

– Krig er grufullt og forferdelig. Selvsagt påvirker det. Men når man bor i Norge, er det viktig at de konfliktene ikke kommer hit, sier Frp-lederen.

Aftenposten har spurt kommunalminister Erling Sande om regjeringen vurderte noen tiltak som konkret tar opp antisemittismen i muslimske miljøer.

– Antisemittisme kan forekomme i alle deler av befolkningen. Vår oppgave er å trekke alle grupper i samfunnet med oss i arbeidet for at det skal være minst mulig antisemittiske holdninger og handlinger, svarer Sande.

Ett av regjeringens tiltak er å videreføre tilskuddene til dialog og samarbeid på tros- og livssynsfeltet.

Norske jøders negative opplevelser kommer ikke bare fra muslimske miljøer.

I NRK-undersøkelsen svarte:

• 48,4 prosent at det hadde kommet fra noen med et venstreorientert ståsted
• 7,2 prosent fra noen med kristen bakgrunn
• 5,4 prosent fra noen med et høyreorientert ståsted

Vil ha flere på skoletur

Listhaug mener også at regjeringen burde gjort mer på et annet punkt.

– Vi må sørge for at alle norske elever i løpet av skolegangen, helst på ungdomsskolen, får en tur til en konsentrasjonsleir, sier Listhaug.

Hun mener slike besøk gir uvurderlig kunnskap om massedrapet på jødene under 2. verdenskrig.

– De grusomhetene var så forferdelige at det er vanskelig å forstå. De fleste tidsvitnene er borte. Det er vårt ansvar at neste generasjon forstår det som skjedde, sier hun.

Ett av regjeringens tiltak er at de skal gå gjennom og vurdere om tilskuddsordningen til slike turer skal videreføres.

De skal se på om turene er tilgjengelige for alle, eller om de avhenger av hvor god råd foreldrene har.

Erling Sande sier ekstremismekommisjonen anbefalte en evaluering.

Ordningen er fortsatt med i forslaget til statsbudsjettet for neste år.

Sande sier at ulike relevante sentre i Norge får økte bevilgninger.