Lever i konstant frykt for bjørn: – Du føler deg så fanget

15 hours ago 5

Linda og Bjørge Pedersen på Nyjord gård føler seg fanget på egen gård på grunn av bjørner.
De har måttet avvikle sommerleir for barn og unge og har store økonomiske tap.
Bjørnene er ofte nær gården og skaper frykt blant menneskene og hestene.
Ekteparet etterlyser myndighetenes tiltak for å redusere bjørnebestanden.

– Du føler deg så fanget i din egen bygd. Det er også blitt et kjempeøkonomisk tap for oss, forteller Linda Pedersen på Nyjord gård i Jarfjord utenfor Kirkenes.

Linda (55) har bodd på gården i snart 40 år sammen med ektemannen Bjørge (54), som er oppvokst på gården. Han overtok driften som 18-åring. Da var det grisehold på gården. De la om til å bli en hestegård i 2006.

Nå føler de seg fanget på egen gård på grunn av mye bjørn tett på gården.

Forrige uke ble en turgåer angrepet og bitt av en bjørn, og det er nå satt inn spesialtrente hunder og jegere for å spore opp bjørnen. Tirsdag kveld felte jegere fra Statens naturoppsyn en hannbjørn. Dette er sannsynligvis feil bjørn siden Miljødirektoratet mener det er ei binne som angrep turgåeren.

Ekteparet driver et hestesenter med ti hester. De har tidligere tilbudt en leir med sosiale tjenester for barn og unge på sommeren, men har nå avviklet dette på grunn av bjørnetrusselen.

– Vi tør ikke å ta sjansen å ha noe aktivitet her på gården og bruke naturen vår når vi har så mye bjørn, forteller Linda.

Bjørn i hagen

Ifølge ekteparet observeres det bjørn i bygda nesten daglig.

– Det er bjørnen som er kommet til våre områder, mener Linda.

– Den er inne i bygda. Det kan være en bjørn som står her nede nå, for alt vi vet, sier Bjørge og peker mot jordkanten like ved gården. Fjellene lengst unna er Russland.

Linda forteller at bjørnene ikke bare holder seg i skogen:

– De ligger bak garasjene. De går i hagene til folk. Legger seg under verandaen.

Skinnangrep

For to år siden opplevde Linda selv et skinnangrep fra en binne som nå er DNA-identifisert som samme bjørn som nylig angrep en mann i området. Hun og en venninne var på en liten tur bare noen få hundre meter fra gården. Der møtte de en binne med unger.

– Plutselig, helt uten forvarsel, så reiste bjørnen seg opp syv-åtte meter rett foran meg. Så står bjørnen på to bein og kikker meg i øynene og brøler. Jeg husker ennå underleppen på bjørnen, hvordan den dirrer, forteller Linda.

– Jeg vet jo akkurat hva jeg skal gjøre. Stå i ro og gjøre meg til kjenne. Og gjøre meg stor. Men det svartnet helt i hodet. Og jeg må bare ha sprunget, og kommet til meg selv, midt ute på jorden. Jeg var sikker på at jeg skulle bli spist, sier hun.

Linda har ikke gått tur langs den stien siden den hendelsen.

– Jeg går ikke etter veien på sletta der med barnevognen med barnebarnet i engang. Jeg kan gå langs veien til nærmeste kryss, men jeg går ikke videre ned på veien når jeg vet bjørnen er ute av hiet på sommeren, sier hun.

Kan ikke bruke beiteområdene

Bjørnefrykten påvirker også driften av hestesenteret. Hestene nekter å gå på beite fordi de lukter bjørn.

– Hestene lukter på veldig lang avstand. Vi merker på hestene når det er bjørn i nærheten. Da kommer de og trekker seg helt opp til portene, inn til husene. Da går de ikke på beitet sitt. Ikke på nærmeste jorde engang. Da er det bjørn, og da må jeg bare ta dem inn, forklarer Linda.

Dette medfører store ekstrautgifter for ekteparet.

– Vi får dem ikke ut på beite, så vi må fôre dem hele sommeren. Vi har store utgifter. Det er jo en kjempestor økonomisk belastning for oss, forteller gårdbrukerne.

Bjørn inne på låven

Bjørge forteller at de har hatt bjørn helt inne på gården flere ganger.

– Vi hadde en inne på høylåven. Den lå oppi gresset, forteller han.

– Da hørte jeg et forferdelig spetakkelet fra hundene som sto ute i hundegården. Så jeg gikk ut og tok dem inn. Jeg tenkte ikke noe mer over det på kvelden. Men da jeg gikk i fjøset på morgenen, var det hår på undersiden av porten. Der hadde den krypet inn og lagt seg oppi høyet og bodd på natten, forteller Bjørge.

Savner friheten

Ekteparet forteller at situasjonen har endret seg drastisk de siste årene.

– Savnet er den friheten som vi har hatt før. Å kunne bruke nærområdet, terrenget, dra på tur, ta barnebarna med for å bade, fiske, sier Linda.

Bjørge, som er oppvokst på gården, husker en helt annen barndom:

– Det var en og annen bjørn, men det var aldri bjørn så nært. Vi hadde aldri noe problem med bjørn. Som tiåring var jeg på telttur her alene. Vi gikk langt inn på fjellet. Vi var bare 8–10 år gamle. Det var aldri noe snakk om bjørn.

– Kunne du tenkt deg å sende barnebarnet på telttur alene?

– Ikke sånn som det er nå. Nå er det ille, sier en oppgitt Bjørge.

På 1990-tallet var det et sted mellom 22 og 35 bjørner totalt i hele Norge, ifølge Rovdata. Antallet bjørn har økt, og i 2024 ble det påvist minst 191 brunbjørner ved hjelp av DNA-analyser. 85 av dem var hunnbjørner, mens 106 var hannbjørner.

Krever handling

Bjørge mener Stortinget må ta ansvar og redusere bjørnebestanden kraftig.

– Bjørn skal vi ha, men det må være harmoni. Og bjørnene skal være på fjellet, de skal ikke være rundt husene, mener han.

Ekteparet forteller at det nylig ble holdt et folkemøte i bygda om bjørneproblemet. Bygdefolket møtte fulltallig opp. Det er det andre på kort tid.

– Vi har ennå ikke fått den hjelpen vi trenger, mener Bjørge.

Linda frykter for bygdas fremtid hvis ikke noe blir gjort.

– Da blir det en død bjørnebygd her til slutt. Folk vil ikke bo her fordi de er så utrygge. Vi må gjøre noen strakstiltak nå. Det hjelper ikke bare å ta en bjørn. Vi er nødt til å få kontroll over situasjonen. Nå er det helt vilt, mener hun.

– Jeg tenker på arvingene våre. Jeg tror ikke de har mye lyst til å overta her. Sånn som det er nå, sier Linda Pedersen på Nyjord gård i Jarfjord.

Read Entire Article