Lett å forstå at bedrifter i Rogaland føler seg sviktet av regjering og stortingsflertall

7 hours ago 1



KOMMENTAR: Det er lett å forstå at bedrifter i Rogaland føler seg sviktet av regjering og stortingsflertall.

Stangeland Mølle er en av bedriftene i Rogaland som sliter med høyere strømpriser enn resten av landet. Foto: Pål Christensen
  • Hilde Øvrebekk

Publisert: Publisert:

For mindre enn 50 minutter siden

iconKommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Daglig leder Øyvind Aareskjold i Stangeland Mølle føler seg sviktet etter at den store forskjellen i strømprisene mellom de ulike strømregionene har slått hardt inn i lønnsomheten til familiebedriften på Skruve.

Det var mellom 60.000 og 400.000 kroner dyrere å drive en slik mølle i strømområde NO2strømområde NO2Strømområde NO2 inkluderer, i tillegg sørlige del av Vestland, store deler av Vestfold og Telemark, Agder, samt sørlige deler av Viken., der Rogaland ligger, enn i de andre strømområdene de siste seks månedene. Da strømprisen var spesielt høy forrige høst, så vi en rekke lignende eksempler i media.

Stangeland konkurrerer med andre selskaper som driver med det samme i andre deler av landet, og når de leverer anbud konkurrerer de på pris. En høy strømpris kan gjøre kostnadene for høye til at Rogalands-selskapet har mulighet for å være med i konkurransen uten å tape penger.

Les også

Et skakkjørt system

Store prisforskjeller

Siden strømpriskrisen startet i 2022, etter at de to nye kablene til Storbritannia og Tyskland kom i drift, har strømområdet NO2 blitt mye tettere koblet sammen med Europa og euopeiske priser, mye mer enn de andre prisområdene i landet.

I gjennomsnitt har spotprisene på strøm i NO2 fra januar til august i år ligget på 75 øre per kWh i NO2, mot 65, 17, 6 og 45 øre per kWh i henholdsvis NO1, NO3, NO4 og NO5, ifølge tall fra energidepartementet.

Ap-regjeringen lanserte da Sp gikk ut av regjering planene for Norgespris for å dempe trykket på strømprisene for forbrukerne. Men, som med strømstøtteordningen, skal ikke dette gjelde for bedriftene.

Kan ikke bare bedrifter som denne binde strømprisen da, som energiminister Terje Aasland har ment de burde gjøre?

Fastpriser

La oss se litt på faspriskontraktene for bedrifter.

Hos Lyse, for eksempel, kan bedrifter binde opp til 90 prosent av strømforbruket til fast pris. Den aller billigste fastprisen for bedrifter i NO2 er på 69,40 øre per kWh, med en bindingstid på sju år. Til sammenligning ville den billigste fastprisen for bedrifter på like villkår i NO1 og NO5 vært på henholdsvis 57,91 og 52,95 øre per kWh.

Å binde strømprisen kan kanskje lønne seg dersom man er en lokal bedrift som leverer tjenester til lokale innbyggere, som en frisørsalsong, en butikk eller en bedrift med et unikt produkt.

Men det lønner seg ikke for bedrifter som lever av å konkurrere om anbud for produksjon av de samme produktene med bedrifter i andre områder.

Da er det kanskje ikke så rart at Aareskjold sammenligner det med å starte langt bak alle de andre hestene i et travløp.

Sviket

Som Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, da hun sammen med partiets førstekandidat i Rogaland, Mímir Kristjánsson, besøkte Stangeland Mølle denne uken, sa:

– Staten Norge har ofret denne regionen, og stortingsflertallet har sviktet.

Rødt har derfor foreslått sin egen strømprisordning: Makspris for 1 kilowattime på 35 øre. Og en fastpris på nettleien. For alle.

Det er ikke sikkert dette er den optimale løsningen på problemet. Men noe må gjøres med forskjellene i strømprisene for bedriftene i dette landet.

Ellers i Norge er myndighetene svært opptatte av like konkurransevilkår. Men i kraftpolitikken synes dette ikke lenger å gjelde.

Les også

Forskjeller i strømlandet

Dårlig politikk

Ap har kanskje klart å unngå at strøm og kraftpolitikk har blitt en valgkampsak ved å innføre Norgespris for vanlige folk.

Men bare fordi det ikke lenger er noen som snakker om de strukturelle, politisk vedtatte manglene i kraftsystemet i dette landet, betyr ikke dette at de ikke finnes. Og da er det de uten verken strømstøtte eller Norgespris som må betale denne «ekstraskatten».

Dersom det ikke gjøres noe for å sørge for like konkurransevilkår for bedriftene i hele landet, risikerer vi at bedrifter her i regionen blir nødt til å stenge eller flytte ut, med det tapet av arbeidsplasser dette medfører.

Det er både dårlig næringspolitikk og dårlig distriktspolitikk.

Publisert:

Publisert: 30. august 2025 10:14

Oppdatert: 30. august 2025 10:25

Read Entire Article