Lesing er beredskap, Støre!

At norske unge har et større fall i leseferdigheter enn unge i andre OECD-land, er en risiko for fremtidig norsk verdiskaping og konkurransekraft, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock, NTB

Når Europa er i krig, blir det ekstra tydelig at en lesende og tenkende kildekritisk befolkning er en viktig del av Norges totalforsvar.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Vladimir Putin bruker gledelig store summer på å påvirke vanlige folks oppfatning av Russland. Siden krigen i Ukraina startet, har den russiske presidenten mangedoblet propagandabudsjettene. Regimet hans bruker årlig rundt 20 milliarder kroner på å styre sine medier og spre sitt syn. Trollfabrikkene pumper aktivt løgner inn i Norges offentlige ordskifte.

Når Europa er i krig, blir det ekstra tydelig at en lesende og tenkende kildekritisk befolkning er en viktig del av Norges totalforsvar. Demokratisk beredskap handler blant annet om motstandskraft mot autoritære regimer. Kunnskap er et av våre viktigste våpen.

Milliardbevilgninger til Forsvaret monner ikke alene om demokratiet vårt uthules innenfra. Utfordringen må løses i hele sin politiske bredde.

Lett bytte for desinformasjon

Vi vet at evnen til å lese og forstå faller raskt. En rekke undersøkelser har vist at nordmenn rett og slett blir dårligere til å lese og dårligere til å vurdere innholdet i tekster. Da blir vi lettere bytte for påvirkningskampanjer og desinformasjon.

Hvis vi lar denne utviklingen fortsette, hvordan ser samfunnet vårt ut om 15 år?

Det er mange som kjemper om våre barns sinn, og de har store muskler.

I 2023 brukte teknologigiganten Meta, eier av Facebook og Instagram, 12 milliarder dollar på markedsføring. Hva Tiktok bruker for å lokke inn sine brukere, er vanskeligere å få innsyn i, men vi vet at det kinesiske moderselskapet ByteDance kjøpte markedsføring for 210 milliarder kroner i 2021.

Journalister har avslørt hvordan selskapet bak Tiktok bruker ulike algoritmer for egen befolkning enn for våre barn. I Kina skal de skape fellesskap og ambisjoner, i Vesten dyrkes avhengighet og uenighet.

Susanne Kaluza (t.v.), Trine Skei Grande og Helene Voldner mener politikerne må ta lesekrisen på alvor. Foto: Aslaug Gaundal

Dette er hva vi som jobber for å fremme leseferdigheter og leselyst, konkurrerer mot.

Skal vi stå imot, trenger vi nasjonale politikere som med handling viser oss at de tar lesekrisen og konsentrasjonskrisen på alvor.

Bred satsing

En og en er vi for svake, vi trenger kraftfulle fellesskapsløsninger. En bred satsing på tvers av fagfelt og regjeringsposter som:

• Kulturministeren: Arbeidet med en ny offensiv leselyststrategi er en av flere viktige saker som ligger i Lubna Jafferys (Ap) hender. Vi stoler på at kulturministeren vår ser verdien av og kjemper for hele litteraturfeltet.
• Kunnskapsministeren: Skolen er avgjørende, men klarer ikke dette alene.
• Barne -og familieministeren: Leseferdigheter forsterkes av sosiale forskjeller. Barn av lesende foreldre drar ifra sine medelever. En norsk studie viser samtidig at foreldre som er glade i å lese, er utjevnende for barn i lavinntektshjem. Da blir det avgjørende med en nasjonal satsing som også rommer foreldre og besteforeldre. Barna blir ikke lesere i et vakuum.
• Arbeids- og inkluderingsministeren: Hver tredje norske gutt har allerede falt under kritisk leseevne for å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv. Her trenger vi målrettede løft.
• Næringsministeren: At norske unge har et større fall i leseferdigheter enn unge i andre OECD-land, er en risiko for fremtidig norsk verdiskaping og konkurransekraft.
• Forsvarsministeren: Når autoritære regimer pøser milliarder inn i desinformasjonskampanjer, er et opplyst og kildekritisk folk en viktig del av Norges totalforsvar.
• Statsministeren: Vi er avhengig av at arbeidet med å bevare et lesende folk prioriteres tydelig av sjefen selv.

Midler som monner

I august uttrykte Jonas Gahr Støre (Ap) dyp bekymring over den fallende lesetrenden: «Som en ungdomsskolelærer sa til meg: Unge mennesker kan få melkesyre etter å ha lest to sider. De orker ikke å lese mer.» (VG)

Vi som hver eneste dag jobber med å fremme lesing og bøker, er nå spente på å se hvor kraftfullt Støre og regjeringen hans tar tak i denne trusselen.

Nylig ble fordelingene av årets spillemidler vedtatt i statsråd. Mens idretten har fått en økning på 288 millioner kroner, står bibliotektiltak og leselyststrategi foreløpig stille på 70 millioner kroner.

Vi setter nå vår lit til at regjeringen bevilger midler som monner, for barn, ungdom og voksne, når de skal legge frem den nye leselyststrategien før sommeren.

Å opprettholde og styrke befolkningens evne til å lese må ses på som en samfunnskritisk oppgave og gjenspeiles i revidert nasjonalbudsjett og i statsbudsjettet for 2025. Her kan Støre og regjeringen med hell se mot sine svenske kolleger.

«Sverige har en lesekrise. Hvis trenden skulle fortsette, ville vi hatt en ganske stor andel unge som er funksjonelt analfabeter», uttalte arbeidsmarkedsminister Johan Pehrson. Den svenske regjeringen fulgte opp med å åpne pengesekken og bevilget 1,8 milliarder svenske kroner for å øke lesingen hos barn.

Vil regjeringen her hjemme matche svenskene? Og har samfunnet vårt egentlig råd til å la være?