6 days ago
2
USA og Iran skal etter planen signere en historisk avtale i Sveits fredag. Nå skal innholdet være lekket av CNN og Bloomberg.
Foto: KENT NISHIMURA / AFP / NTB
Etter ukers krig mellom de to rivalene, ligger USA og Iran an til å formelt undertegne en intensjonsavtale i Sveits 19. juni.
Avtalen skal utløse en 60-dagers forhandlingsperiode med mål om å sette en endelig stopper for krigen og legge begrensninger på Irans atomprogram.
Hverken USA eller Iran har villet offentliggjøre innholdet i intensjonsavtalen.
Nå er innholdet likevel lekket.
Først av Bloomberg, og deretter av CNN, som skriver at de har fått innholdet bekreftet av en diplomat som så avtalen under G7-toppmøtet i Frankrike denne uken, samt to andre diplomatiske kilder med kjennskap til forhandlingene.
Innholdet i utkastet er kort oppsummert 14 punkter om økonomisk vinning og politiske begrensninger. Iransk Tasnim-byrå har imidlertid avvist at de lekkede versjonene er nøyaktige, men har ikke spesifisert hva som eventuelt er feil.
Milliarder og oljesalg
Ifølge teksten CNN og Bloomberg har fått tilgang til, inneholder avtalen en rekke tunge økonomiske innrømmelser til Irans fordel:
- USA forplikter seg til å utarbeide en omfattende plan for «rehabilitering og økonomisk utvikling» av Iran, med finansiering på «minst 300 milliarder dollar». Det tilsvarer ca. 2,85 billioner kroner etter dagens kurs.
- Det amerikanske finansdepartementet skal utstede unntak for eksport av iransk råolje og petrokjemiske produkter.
- Frosne iranske midler og eiendeler skal frigjøres og gjøres fullt tilgjengelige.
- Alle FN-sanksjoner og unilaterale amerikanske sanksjoner mot Iran skal oppheves etter en avtalt tidsplan.
Iran øverste leder Mojtaba Khamenei arvet sin fars sjefsrolle kort tid etter at krigen i Iran ble startet av USA og Israel. Hans far, Ali Khamenei, ble drept allerede under krigens første døgn. Foto: - / AFP / NTBIran gjentar at landet «aldri vil produsere atomvåpen», ifølge punkt 8 i avtaleteksten som CNN og Bloomberg har innhentet. Men dokumentet inneholder ingen konkrete detaljer om hva som vil skje med Irans høyanrikede uran.
Skjebnen til det anrikede materialet og «alle andre gjensidig avtalte atomrelaterte spørsmål» skal håndteres i den endelige avtalen.
Angående pengebeløpet avviser Donald Trump kontant at USA skal bidra økonomisk til gjenoppbyggingen av Iran.
– Vi legger ikke ti cent på bordet, sa Trump under G7-toppmøtet som nå gjennomføres i Frankrike.
– Vi investerer ikke i det, og vi har ikke noe fond, fortsatte han.
– Total kapitulasjon
Den demokratiske senatoren Adam Schiff reagerer kraftig på innholdet i den lekkede avtalen.
– Wow. Iran får sanksjonslettelser, frigjøring av frosne midler, mulighet til å eksportere olje, og et gjenoppbyggingsfond på 300 milliarder dollar.
Adam SchiffSchiff er medlem av Demokratene og leder representanthusets efterretningskomité.
– USA får en gjentagelse av det vage løftet om at Iran ikke vil utvikle atomvåpen. Vanskelig å forestille seg en mer fullstendig kapitulasjon, skriver Schiff på X.
Wow. Iran gets sanctions relief, the release of frozen funds, the ability to export oil, and a $300 billion reconstruction fund. The U.S. gets a reiteration of the vague promise Iran won’t develop a nuke. Hard to imagine a more thorough capitulation.
The US and Iran are expected to formally sign a memorandum of understanding on June 19 in Switzerland, paving the way for 60 days of talks aimed at ending their war for good and putting strict new limits on Iran’s nuclear program bloomberg.com/news/articles/…
Amerikanske tjenestemenn har overfor CNN nedtonet betydningen av selve utkastet, og kalt det et «politisk dokument» som ikke gjenspeiler kritiske forpliktelser Iran har gjort i bakkanaler – spesielt rundt fremtiden til atomprogrammet.
Det hvite hus har ikke kommentert lekkasjen.
Strid om Hormuzstredet
Tenketanken Institute for the Study of War (ISW) skriver på X at den lekkede teksten – dersom den er korrekt – tyder på at Iran har kommet ut av konflikten i en sterkere strategisk posisjon.
ISW peker på flere bekymringer ved avtaleteksten:
Iran vil sannsynligvis bruke den økonomiske lettelsen til å forsøke å gjenoppbygge sine missil-, drone- og atomprogrammer, samt den såkalte «motstandsaksen», ifølge tenketanken.
Hormuzstredet var før krigen en av verdens mest trafikkerte ruter. En femtedel av all olje og gass gikk da gjennom stredet. Foto: Stringer / Reuters / NTBISW skriver også at Iran trolig vil utnytte avtalens «tilsynelatende tvetydige språk» om Hormuzstredet til å forsøke å håndheve kontroll over skipstrafikken gjennom det strategisk viktige stredet.
Ifølge avtaleutkastet skal USA umiddelbart heve sjøblokaden, mens Iran på sin side skal sørge for at handelsskip kan passere mellom Persiabukta og Omanbukta innen 30 dager – etter at miner er nøytralisert.
Iran feirer
Iranske myndigheter og medier fremstiller i stor grad avtalen som en iransk seier.
Regimets engelskspråklige kanal, Press TV, hevdet 16. juni at avtalen ikke bare er en våpenhvile, men representerer en «politisk kodifisering av en realitet på slagmarken».
Det iranske regimet synes også å tolke klausulen om våpenhvile «på alle fronter» som et krav om at Israel må stanse operasjonene mot Hizbollah og trekke seg ut av Libanon. Dette er fremsatt som en rød linje av landets regjering.
English (US)