Leger uten grenser-sjefen til VG: – Sivile forblir beleiret, voldtatt, fordrevet

1 week ago 13

Krigen har sendt over 14 millioner sudanere på flukt. Humanitære aktører reagerer på manglende oppmerksomhet.

Torsdag 27. mars kl. 21:57

Kortversjonen

Over 14 millioner sudanere har blitt fordrevet av borgerkrigen.
Krigens humanitære krise får lite oppmerksomhet i Vesten, sier Chris Lockyear, den internasjonale generalsekretæren i Leger uten grenser, til VG.
FN anklages for manglende handling for å beskytte sivile.
Kvinner og barn rammes spesielt hardt av vold og mangel på helsetjenester.

To år etter at borgerkrigen brøt ut i Sudan, sier hærsjef Abdel Fattah al-Burhan at militæret har gjenerobret hovedstaden. I en nasjonal TV-sending fra presidentpalasset denne uken, erklærer han Khartoum for «fritt».

Men krigen fortsetter for fullt, og hverken regjeringshæren (SAF) eller den paramilitære styrken Rapid Support Forces (RSF) har planer om å legge ned våpnene.

Begge parter i krigen anklages for grove menneskerettighetsbrudd, og særlig kvinner og jenter utsettes for omfattende seksuell vold, skriver FN.

Det samme sier generalsekretær i Leger uten grenser, Chris Lockyear, til VG:

– Sivile i Sudan forblir usett, ubeskyttet, bombet, beleiret, voldtatt, fordrevet.

De er frarøvet mat, legehjelp og verdighet.

Chris Lockyear

Internasjonal sjef for Leger uten grenser

Lockyear reagerer sterkt på at krigen ikke får nevneverdig oppmerksomhet i Vesten.

Han har nettopp returnert fra Sudan og snakket for FN da VG tar kontakt med ham.

Borgerkrigen har pågått i to år, og landet står overfor det som beskrives som verdens største humanitære krise.

Hvorfor får konflikten minimal oppmerksomhet fra verdenssamfunnet? spør Lockyear retorisk.

Hva skjer i Sudan?

I april 2023 brøt det ut kamper mellom Sudans regjeringshær under ledelse av kuppgeneralen Abdel Fattah al-Burhan og RSF-militsen under ledelse av Mohamed Hamdan Dagalo. Krigen har siden april i fjor krevd titusenvis av liv og drevet 14 millioner mennesker på flukt. Rundt 3 millioner har flyktet til naboland som Tsjad, Sør-Sudan, Etiopia og Egypt.

Hvem er partene?

Slaget om Sudan står mellom General Abdel Fattah al-Burhan, de facto-leder av Sudan og landets regulære hær, og RSF-sjef general Mohamed Hamdan Dagalo – bedre kjent som Hemedti.

Rapid Support Forces (RSF) er en paramilitær gruppe, ledet av en tidligere hærgeneral, som nå er i krig med regjeringshæren i Sudan. RSF ble dannet i 2013 med utgangspunkt i Janjaweed-militsen som anklages for å ha begått omfattende krigsforbrytelser i Darfur-regionen på vegne av det daværende regimet i Khartoum.

Hvordan lider de sivile?

FN anslår at rundt 24 millioner mennesker i Sudan er avhengige av matvarehjelp utenfra. FN og hjelpeorganisasjoner har i lengre tid advart mot det som kan bli verdens største sultkatastrofe. Begge parter i krigen anklages for å bruke mat som våpen og for å hindre at nok nødhjelp slipper inn. De anklages også for omfattende krigsforbrytelser og etnisk rensing.

Kritiserer FN

Lockyear er tydelig på at han mener FN – verdens humanitære vaktbikkje – ikke gjør nok for sivilbefolkningen i Sudan.

Les også: USA trakk støtten – stanser selv livreddende arbeid

Og i møte med FNs sikkerhetsråd er han kritisk.

– Rådets manglende evne til å oversette egne krav til handlinger, oppleves som overgivelse til vold og deprivasjon, sa han til rådet 13. mars i år.

While statements are made in this chamber, civilians remain unseen, unprotected, bombed, besieged, raped, displaced, deprived of food, of medical care, of dignity. The humanitarian response falters, crippled by bureaucracy, by insecurity, by hesitation, and by what threatens to

Lockyear påpeker at Sikkerhetsrådet ofte har lovet å beskytte sivile i Sudan gjennom «Jeddah deklarasjonen».

– Likevel. Uten monitorering, uten ansvarliggjøring og uten lederskap, er avtalen knapt mer enn et retorisk skjold, som påberopes for å signalisere bekymring og samtidig fritar de med ansvar og innflytelse fra å handle, sier han.

Les også: Riyad (1) ble skutt mens han sov

Verdens verste krise

– For tyve år siden hadde vi presidenter og statsministre som var engasjert for å stoppe grusomhetene i Darfur. I dag står mange ganger flere liv på spill – dette er verdens verste krise – men vi blir møtt med øredøvende stillhet, sa Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, i fjor.

FN sa det samme.

Situasjonen var kritisk da, og verre nå.

Krigen som brøt ut i april 2023, har skapt en humanitær katastrofe av enorme proporsjoner:

– Dette er en kritisk situasjon, ettersom konsekvensene av matusikkerhet allerede merkes i deler av Sør-Kordofan, der familier overlever på farlig begrensede matforsyninger, og underernæringsraten stiger kraftig, advarer Clementine Nkweta-Salami, FNs humanitære koordinator i Sudan.

Tallene er katastrofale:

30,4 millioner mennesker – over to tredjedeler av befolkningen – trenger humanitær hjelp
14,6 millioner mennesker er fordrevet, den største og raskeste fordrivelsen i verden
Over 18.800 sivile er rapportert drept siden konflikten begynte
Hungersnød er bekreftet i fem områder, og forventes å spre seg til fem nye områder innen mai

– En umiddelbar våpenhvile er nå mer kritisk enn noensinne for å forhindre massedødsfall som følge av en hungerkrise som sprer seg raskt over hele Sudan, sier Eatizaz Yousif i International Rescue Committee, som står bak oversikten.

Les også: «Jeg har ingen igjen nå, alle er døde.»

Nødhjelpen kuttes

Midt i denne krisen har Trump-administrasjonen brått suspendert all amerikansk bistand for å avgjøre om den «tjener amerikanske interesser», og har begynt å avvikle USAID, den amerikanske utviklingsorganisasjonen.

Konsekvensene har vært umiddelbare og alvorlige.

BBC har avdekket at nesten 80 prosent av nødkjøkkenene som ble opprettet for å hjelpe mennesker rammet av borgerkrigen, har måttet stenge.

Disse kjøkkenene, drevet av lokale aktivistnettverk kjent som «emergency response rooms», har vært avhengige av kontantstøtte fra USAID.

Selv om utenriksdepartementet har gitt unntak for nødhjelp i form av mat, er det fortsatt uklart om kontantstøtten – som kjøkkenene er avhengige av – vil bli gjenopprettet.

– Det er en enorm tilbakegang, sier Andrea Tracy, en tidligere USAID-tjenestemann som har opprettet et fond for private donasjoner til nødkjøkkenene, til BBC.

Kvinner og barn hardest rammet

Krigen har rammet kvinner og barn spesielt hardt. Den pågående krisen i Sudan har hatt en ødeleggende innvirkning på kvinner og jenter, med kollapsen av kritiske helsetjenester som har satt nybakte mødre i fare.

Kjønnsbasert vold er økende.

Rapporter om vold fra partnere, seksuell utnyttelse, misbruk og menneskehandel er utbredt, mens overlevende sliter med å få tilgang til støtte, ifølge International Rescue Committee.

– Hvis du ser på det nylige angrepet i Sør-Kordofan, der omtrent 79 mennesker ble drept, var flertallet av ofrene kvinner og jenter, eksemplifiserte Edmore Tondhlana, nestleder for FNs humanitære kontor (OCHA).