Langt inne på Hardangervidda ligger den vesle hytta der tungtvannssabotørene i 1943 ventet, sultet og holdt ut før aksjonen mot Vemork. Kan dette være Norges viktigste hytte?

Kan dette være Norges viktigste hytte? Tungtvannssabotørenes trange og enkle bu ruver i norsk historie.

Langt fra folk og høyt til fjells. Svensbu, opprinnelig kalt Fetterhytta, var et perfekt skjulested for tungtvannssabotørene. FOTO: Riksarkivet/J-A. Poulssons arkiv

Det var livsfarlig. Det var kaldt. Det var trangt, spartansk, ukomfortabelt. Den vesle bua var bygd for å huse folk i noen få dager sommer og høst, folk som ville fiske eller gå på jakt langt her inne i fjellet. Nå var det midtvinter, året var 1943, og ukene gikk og gikk. Fire karer lå stuet sammen på 15-20 kvadratmeter. De ventet, ventet, ventet. De hadde fire køyesenger, en ovn, en benk. Og en plan. Ville de lykkes? Ville de bli drept? Ville de ha nok mat? Ville de få se sine kjære igjen? Ville flyet og de andre karene fra England finne veien hit? Og når, når, når! kommer de?

Tungtvannsaksjonen på Vemork er en utrolig historie om heltemot, dyktighet, samhold. En historie om å forhindre at Hitler fikk utviklet en atombombe, eller i hvert fall sitt atomprogram, en historie om hvordan verdenskrigens utfall kunne ha blitt endret om karene i den vesle hytta ikke hadde lykkes. Og her altså en litt mindre historie om hvor viktig en beskjeden fiske- og jaktbu kan bli.