Langenes skole – en kostbar nedleggelse

1 month ago 24



Kristiansand kommune forventer å gå 253 millioner kroner i underskudd i 2024, og varsler innstramminger i skolesektoren på inntil 40 millioner.

Langenes skole er en godt drevet skole som i dag har rundt 245 elever, skriver innsenderne. Foto: Tormod Flem Vegge

Tall fra SSB viser at Kristiansand kommune i 2023 var rangert som nummer 327 av landets 357 kommuner etter driftsutgifter per elev. Dersom kuttene gjennomføres, er det bare 17 andre kommuner i Norge som vil bruke mindre penger på skoledrift per elev enn Kristiansand. Vi spør oss om det virkelig er verd at Langenes skole legges ned og lokalsamfunnet på Langenes ofres for en liten og til og med potensiell økonomisk gevinst?

Langenes skole er en godt drevet skole som i dag har rundt 245 elever. I høringsutkastet til skolebehovsplan foreslås skolen nedlagt som et «strukturtiltak som kan gjennomføres for å redusere antall skoler». Forslaget er altså ikke basert på faglige vurderinger, fallende elevtall eller ledig kapasitet, men kun rettet mot å redusere antall skoler og kostnader. Konsulentene anslår en innsparing på rundt 5 millioner i året, der omtrent halvparten kommer fra stordriftsfordeler.

Forskning på skolenedleggelser viser derimot at stordriftsfordelene hovedsakelig kommer ved å legge ned eller slå sammen små skoler med færre enn 200 elever (Kollin og Eriksen 2010). Den viser også at sparte kommunale utgifter ved å sentralisere ofte blir spist opp av økte transportkostnader og byggeaktivitet (Villa 2015), og at skolestrukturen bare burde endres der de økonomiske gevinstene overveier en sannsynlig svekking av undervisning og velferd i lokalsamfunnene (Pettersen et. al. 2001). «Det er også en oppfatning at små skoler er mindre økonomisk effektive enn større skoler, men argumentene om dårligere kvalitet og økonomi i små skoler er ikke allment vedtatte.» (Villa 2015).

Vi spør oss om det virkelig er verd at Langenes skole legges ned og lokalsamfunnet på Langenes ofres for en liten og til og med potensiell økonomisk gevinst?

Det er altså stor usikkerhet om hvor stor en potensiell økonomisk gevinst vil være. Også forskning kan tale for dette: I en studie av Ydre kommune i Sverige der to av fire skoler ble nedlagt, viste det seg at der kommunen estimerte en besparelse på fire millioner per år, kunne man derimot i løpet av studien ikke vise til noen besparelser i det hele tatt (Cedering 2012). Sammenslåingen av Slettheia skole er også et eksempel på denne usikkerheten. I desember 2023 vedtok Kristiansand å legge ned Øvre Slettheia skole og flytte elevene til Slettheia skole. Kommunen anslo at dette ville føre til en besparelse på 3 millioner i året, og at ombyggingen av Øvre Slettheia skulle koste 15 millioner. Når så tilbudene fra entreprenør kom nå i sommer viste det seg at kostnaden da var på 28.7 millioner, nesten det dobbelte av det estimerte. Disse estimatene som lå til grunn for denne beslutningen om å legge ned på Slettheia var altså feil. Verd å bemerke er at det nå er samme konsulent som er brukt til høringsutkastet om nedlegging av skoler i Kristiansand som nå er på høring. Dersom estimatet for ombyggingen av Nygård skole er like feil, vil det medføre en merkostnad på 89.5 millioner kroner.

Så derfor – la Langenes skole leve!

KILDER: M. S. Kollin, L. H. Eriksen, Konsekvenser af en ændret skolestruktur (2010)

M. Villa, Forskning og evaluering om skolesentralisering/strukturendring (2015)

L. T. Pettersen, M. Sollund, K. J. Solstad og T. Øines, Skolestrukturen i Skaun. Sentralisert eller desentralisert? (2001)

M. Cedering, Skolnedläggningar på landsbygden: Konsekvenser för vardagsliv och lokalsamhälle (2012)

Read Entire Article