Landslagsledelsen i spagat – nå skal drømmer knuses

Sprint og distanse. Klassisk og fristil. Individuell start og fellesstart. Etter seks verdenscuprenn har ni norske menn vært på pallen.

Til OL skal forhåpentligvis åtte stykker, men landslagsledelsen må vente helt til 21. januar før de får bekreftet kvoten. I verste fall blir det bare sju.

Kun fire får gå hver distanse. Ingen har personlig friplass som tittelforsvarer.

Allerede nå er én ting klart: Minst én av dem som allerede har vært på pallen i verdenscupen, får ikke bli med til Val di Fiemme. Medaljekandidater kommer til å sitte hjemme i sofaen og se OL på NRK.

Bare fire kan føle seg trygge: Johannes Høsflot Klæbo, Harald Østberg Amundsen, Erik Valnes og Martin Løwstrøm Nyenget har etter alt å dømme allerede fått beskjed om at de er klare for OL-troppen.

Pallplass neppe nok

Med Einar Hedegarts seier på 10 kilometer fristil i Granåsen, har man havnet i en situasjon der det nærmest er umulig for landslagsledelsen å utelate ham fra troppen.

Andreas Fjorden Ree har, til tross for å ha blitt slått av Einar Hedegart to ganger, vært så mye bedre enn resten at han også skal ha gode kort på hånda.

Emil Iversen har med sin pallplass på skiatlon for alvor meldt seg på. Selv vil han nok argumentere for at han langt på vei bør være klar.

På sprintlaget virker det som om det bare er plass til enten Oskar Opstad Vike eller Ansgar Evensen – til tross for at begge har hver sin pallplass i klassisk sprint i verdenscupen. Hvis Norge ender med en kvote på sju, er det lite sannsynlig at det blir plass for to rene sprintere.

Dermed virker veien til OL nesten umulig for Even Northug. Han var i samtlige sprintfinaler i klassisk sprint sist vinter. Det er neppe nok til å veie opp for det tragikomiske fallet som sendte ham ut i kvartfinalen i Granåsen sist helg.

Krüger-krise

Mandag ble det også klart at Simen Hegstad Krüger er vraket til sin store sjanse til å banke seg inn på laget, nemlig 10 kilometer fristil i Davos kommende helg. Det betyr at mannen med elleve VM- og OL-medaljer per i dag står langt bak i køen for å få gå favorittdistansen i OL. Før sesongen tenkte vi at de som ikke er med til Davos, heller ikke er med til OL.

Nå må Krüger bruke skandinavisk cup i Östersund kommende helg for å gjøre seg aktuell for Tour de Ski, en skjebne han deler med blant andre Jan Thomas Jenssen og Didrik Tønseth.

Spørsmålet er hvilke muligheter det egentlig er til å kvalifisere seg til OL gjennom Tour de Ski?

Slik jeg ser det, er bare den klassiske sprinten i OL-løypa på tourens nest siste dag relevant som uttaksløp. Her ligger Even Northugs lille mulighet. Skulle han komme med til Tour de Ski, vil det telle mye å imponere ledelsen her.

Dilemmaet

Tredje, og siste, uttak til OL vil bli gjort etter Tour de ski. Og i spesielle tilfeller vil landslagsledelsen kunne bruke NM for en eventuell siste komplettering av troppen, men i praksis er OL-laget klart før NM.

Dilemmaet til ledelsen ligger i det å gi utøverne sjansen til å kvalifisere seg, samtidig som det skal være mulig for dem som har prestert godt nok å gjøre solide treningsforberedelser til før OL.

For oss som har vokst opp med langrenn på TV, er situasjonen nesten absurd. Skrur vi tiden 15 år tilbake, til OL i Vancouver, må vi bla ned til 28.-plass for å finne beste nordmann på 15 kilometer fri. 27 utøvere fra 11 nasjoner var bedre enn oss.

Siden den gang har Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby, Johannes Høsflot Klæbo og mange flere hevet lista og løftet nivået i norsk langrenn.

I dag er nivået så høyt at mange frykter for sportens framtid dersom nordmenn fortsetter å dominere verdenscup og mesterskap fullstendig.

Men det finnes en naturlig forklaring: I takt med at bredden blant de nest beste norske herrene har økt, har kampen om verdenscupplass mer og mer tilspisset seg.

Bare medaljekandidater

Selv de aller beste kjenner på presset for å levere og vise at de fortjener en plass på laget. Konsekvensen av ett dårlig renn kan være at man må «ned» på norgescupnivå for å kjempe seg inn igjen.

For Norge som nasjon, og for landslagsledelsen, er dette først og fremst et luksusproblem. I herrelangrenn kommer Norge bare til å stille med medaljekandidater i OL.

Det er en mager trøst for de løperne som har trent 4000 timer siden forrige OL, vet at de er gode nok til å ta medalje – men likevel må sitte hjemme når medaljene deles ut.

I løpet av de nærmeste ukene kommer landslagsledelsen til å knuse gulldrømmer.

Det enorme nivået i norsk herrelangrenn tvinger dem, paradoksalt nok, ned i en ubehagelig spagat.