14 hours ago
1
På veien mot velstand og demokrati snudde utviklingen. Nå har mer enn en fjerdedel av befolkningen forlatt Venezuela.
Publisert 10.12.2025 14:43 Sist oppdatert 13 minutter siden
– Landet fungerer bare på sparebluss.
Det sier statsviter og Venezuela-ekspert Vegard Bye til TV 2. Han har fulgt Venezuela, og særlig oljenæringen, tett de siste 50 årene.
Den verdifulle naturressursen har nemlig vært avgjørende for velstand og utvikling, men også store kriser, i det søramerikanske landet.
– Det begynte veldig bra, sier han.
Da Hugo Cháves ble president på slutten av 90-tallet var oljeprisene høye, som resulterte i store inntekter til landet. Det skjedde også en utjevning av inntekter og fattigdommen gikk ned, forklarer Bye.
– Stillingskrig
Men Cháves sine lovnader om fordeling av rikdom fikk sterk motstand av den gamle eliten – som også inkluderer fredsprisvinner María Corina Machado, ifølge UiO-professor og Venezuela-ekspert Benedicte Bull.
Etter et mislykket kuppforsøk i 2002 organiserte opposisjonen blant annet en generalstreik blant nøkkelpersonell i det statlige oljeselskapet PDVSA, som lammet oljeproduksjonen.
– Det utviklet seg til en stillingskrig, hvor regjeringen ble mest opptatt av å beholde makten, sier Bull og fortsetter:
– De gjorde alt som økonomer fraråder. De satset bare på olje, trykket penger, tok opp store lån og fylte oljeselskapet med politiske allierte i stedet for kvalifisert personell.
Dette var begynnelsen på den økonomiske kollapsen man siden har vært vitne til, ifølge Venezuela-eksperten.
– Det ble mer tydelig når oljeprisen stupte i 2014, og man ikke lenger hadde penger å kaste på alle mulige formål, sier hun.
– Økonomisk katastrofe
En annen viktig faktor er ifølge ekspertene USAs sanksjoner, som har bidratt til å svekke økonomi og næringsliv i Venezuela.
– Særlig etter at Chavez døde og Maduro tok over, så har landet vært i en økonomisk katastrofe, sier Bye.
– Hvor dyp er krisen nå?
– Veldig dyp. Det er stor inflasjon, minimalt med produksjon og stor arbeidsledighet. Og åtte millioner venezuelanere har reist, sier han.
Etter at USA ga noen unntak i sanksjonene og økonomien har blitt liberalisert for å øke statens inntekter, har det likevel gått litt bedre de siste årene, ifølge Bull.
Men politisk har det gått motsatt vei. Der professorens kollegaer tidligere kunne kritisere myndighetene offentlig på TV, er det nå ingen som tør.
– Ytringsfriheten er omtrent null, sier hun.
Fredspris-effekt?
Om fredsprisen vil ha betydning for opposisjonens kamp mot regjeringen, er også avhengig av hva USA bestemmer seg for å gjøre, ifølge ekspertene.
USA har de siste månedene angrepet båter som angivelig skal smugle narkotika utenfor Venezuela, samt truet med militære angrep inne i landet.
Bye tror prisen har styrket kreftene i Venezuela som ønsker å alliere seg med USA, snarere enn å finne en løsning via dialog.
Fakta om Venezuela
* Venezuela er en føderal republikk der presidenten er statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende for militæret.
* Innbyggertall: 28,8 millioner (2023).
* Nærmere 8 millioner har flyktet fra landet siden 2015, ifølge FN.
* Styres av venstreorienterte Nicolás Maduro, som var visepresident da landets tidligere leder Hugo Chávez døde i 2013. Han har siden vunnet tre valg, sist 28. juli i fjor.
* Opposisjonen, EU, USA og en rekke latinamerikanske land har ikke anerkjent resultatet.
* Landets oljereserver er de største i verden, men Venezuela har i flere år vært rammet av økonomisk og humanitær krise, preget av sterk inflasjon. Et kraftig fall i oljeprisene i 2011 var en viktig årsak til at krisen eskalerte, men økonomisk vanstyre får også mye av skylden.
* Den politiske splittelsen er stor, og opposisjonen har boikottet flere valg. Det har vært flere masseprotester, som er blitt slått hardt ned på av politiet.
* Under Maduro er opposisjonspolitikere blitt fengslet, mens andre har dratt i eksil.
* Sosialistpartiet har de siste årene tatt kontroll over en rekke viktige institusjoner, som valgkommisjonen, høyesterett og store deler av rettsvesenet.
Kilde: FN-sambandet, BBC, NTB
– Fra Machados side, og deler av Trump-administrasjonen, har den vært sett på som en klapp på skuldra og et godkjenningsstempel fra fredsnasjonen Norge, sier han.
Bye er også bekymret for at Norges rolle som megler i Venezuela er utspilt på grunn av fredsprisen, som han mener vil tolkes som norsk politikk.
– Nå ville dialog hatt en større effekt. Men dialog bare mellom Trump og Maduro ville ikke fremmet verken menneskerettigheter eller demokrati, sier han.
English (US)