Svjatlana Tsikhanowskaja er en av Europas fremste demokratiforkjempere. Det har hun vært siden hun stilte til valg og utfordret Aleksandr Lukasjenko – kjent som Europas siste diktator.
Uavhengige observatører kåret henne til valgvinner.
Men det nektet Lukasjenko-regimet å godta, til tross for massive demonstrasjoner.
Akkurat som i Venezuela, der regimet til Nicolás Maduro nektet å anerkjenne at opposisjonen vant valget i 2024.
– Veldig inspirert
TV 2 møter Tsikhanowskaja på Grand Hotel i Oslo like før nobelseremonien. Hun kom til Oslo etter å ha blitt invitert av Maria Corina Machado.
Hun er full av lovord om fredsprisvinneren.
– Jeg er veldig inspirert av hennes mot og besluttsomhet i kampen mot diktatoren, sier Tsikhanowskaja.
– Hun er som en superstjerne, legger hun til.
Hun har med seg et bilde av den belarusiske fredsprisvinneren Ales Bjaljatski, som fortsatt sitter fengslet i hjemlandet.
– Jeg vil løfte situasjonen i Belarus og bruke denne muligheten til å fokusere på demokratibevegelsene, som er veldig viktig for Nobelkomiteen, sier Tsikhanowskaja.
– De prøver å bringe disse heltene fram i lyset. Jeg håper også jeg får møtt Maria, gitt henne en klem og fortalt hvor mye jeg beundrer henne.
Like skjebner
De to opposisjonslederne har mange likhetstrekk.
Det er Tsikhanowskaja klar over.
– For det første er vi begge kvinner. Og jeg tror kvinner kan være mer bærekraftige i sin kamp. Kvinnene viser verden at når livet setter oss i situasjoner der vi må vise mot, så jobber vi hardt.
Begge kvinnene har utfordret sine regimer – og ifølge uavhengige observatører vunnet fram.
– Det er så klart forskjeller på diktaturene, men også likheter. Diktatorer undertrykker nasjoner, aktivister og journalister – og de hjelper hverandre. De danner allianser seg imellom.
– Det er ikke bare et problem i landene det gjelder, men et problem for verden. Det er så mye ondskap og de samarbeider, deler etterretning og kunnskap om hvordan de kan undertrykke sine land.
Hyller Machado for dette
Mens Tsikhanowskaja er blitt tvunget i eksil, har Machado blitt værende i Venezuela.
– Hun er så energisk. Hun mister ikke håpet. Hun prøver å inspirere nasjonen sin, sier den belarusiske lederen.
Hun påpeker at det er forskjeller mellom Belarus og Venezuela.
– I Venezuela er det fortsatt mulig å drive iallfall noe aktivisme eller fri journalistikk. I Belarus er den muligheten knust, og vi må være aktive fra eksil.
– Men det faktum at hun ikke har forlatt Venezuela, at hun er blitt værende, det er en stor inspirasjon for hele nasjonen. At hun er der med dem, sier Tsikhanowskaja.
Utslitt av kampen
De to har hatt tett kontakt det siste året.
– Vi har aldri møttes, men den spirituelle kontakten er virkelig der. Hun beundrer mitt arbeid og jeg beundrer hennes. Det er vanskelig å forklare. Men vi har et bånd.
Det er fordi de to går gjennom mye av det samme – og kan forstå hverandre bedre enn de fleste.
– Noen ganger når kampen er så lang og vanskelig, full av smerte og tårer, så trenger du noen andre som går gjennom det samme og ikke gir opp. Jeg er sikker på at hun også er utslitt. At hun og lider fordi landet hennes er undertrykket.
Sier dette til kritikerne
At årets fredspris er blitt møtt med demonstrasjoner i Oslo, er noe Tsikhanowskaja er kritisk til.
Demonstrantene pekte blant annet på at Machado er koblet til Donald Trump, at hun hyller ham – og hevder hun åpner for at USA skal gripe inn militært i Venezuela.
– Maria har tenkt nøye gjennom sitt budskap. Når hun dediserer prisen til president Trump, har hun en grunn til å gjøre det, sier Tsikhanowskaja.
Hun påpeker at Trump ser verdenspolitikken som transaksjoner.
– Han er en unik type politiker. I vår region ser vi at president Trump prøver å bringe fred til Ukraina. Vi anerkjenner den innsatsen.
Tsikhanowskaja sier det kan være gode grunner for at Machado knytter seg til Trump.
– Jeg forstår at Trump-administrasjonen kan være kontroversiell. Folk kan like det eller ikke. Men hvis Maria tror at president Trump kan hjelpe hennes land og hennes sak, er det hennes valg.
– Vi kan ikke fordømme henne for det. Hun tenker på sitt land og hva som er det beste for deres framtid, sier Tsikhanowskaja.
– Global kamp
Belarus er i likhet med Russland frosset ut av det europeiske fellesskapet på grunn av krigen i Ukraina.
Tsikhanowskaja understreker at man må skille mellom regimet og folket i Belarus. De er sterkt imot krigen, sier hun.
– Noe av kritikken mot fredsprisen, er at Machado virker åpen for amerikansk intervensjon i Venezuela. Ville du ha ønsket en intervensjon fra USA velkommen for å bli kvitt Lukasjenko?
– I mange, mange år har våre demokratiske partnere og allierte hatt som politikk at de ikke vil blande seg i vår interne politikk. Fordi det er vårt land. Men vi må forstå at kampen for demokrati er en del av en global kamp mot diktaturene.
– Vi ber ingen om å intervenere, vi ber verden om å hjelpe oss i vår kamp. Vi må gjøre dette. Men vi må få føle at vi ikke er alene i kampen, sier Tsikhanowskaja.
Hun sier at følelsen av å være forlatt av verden, kan ta motet fra et folk.
– Så klart ønsker jeg fredelige endringer, fordi jeg tror det er mer bærekraftig. Men konteksten kan være annerledes i Venezuela. Hvis de ser at de må ta kampen på en annen måte, er det opp til dem å avgjøre.












English (US)