Lammene blir drept – men bøndene får ikke gå på gaupejakt

Sammen med fire spesialtrente hunder, leter gjeterne Bendik Westermann og Rita Larsen etter kadaver av sau og lam i beiteområdet Rota i Hamarøy kommune.

Flere bønder frykter nå en blodig sommer og store tap etter at beitedyr er funnet drept. Gaupe og jerv trekkes fram som de mistenkte.

På viltkamera er rovdyra blitt observert der sauen går på beite. Det er snakk om store områder i kupert terreng.

– Vi har gått mye her i marka. Den ene dagen gikk jeg i tolv timer, forteller Westermann som måtte rykke ut da bildene fra viltkameraene tikket inn.

Ifølge Bondelaget blir mellom 30.000 og 40.000 sau drept eller skadet av bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn under beite hvert år i Norge.

Hittil har gjeterne i Hamarøy funnet tre kadaver. Flere lam er fortsatt savnet.

– Det er nok gaupa som har vært der og tatt dem. Vi får bilde av jerv òg. Jeg har en teori om at jerven spiser opp, gjemmer og drar kadavrene unna for gaupa. Og så har vi både ørn og kråke, ravn og rev, og diverse, som ødelegger bevisene.

Derfor er det vanskelig å dokumentere at det er gaupa og jerven som har drept sauen.

– Rovdyr og beitedyr går ikke i hop

Finn og Ragnhild Engan er bønder på Krokan Gård. Med 1000 sauer på beite har de den største besetningen i kommunen. I fjor mistet de en tredjedel av lammene sine.

I dag er de med gjeterne inn i skogen for å se til dyrene.

Gjennom trærne hører bøndene breking. Det er ikke et godt tegn, stadfestes det.

– Det kan tyde på at de mangler lammene sine, sier Finn Engan.

– Vi ser at de er rovdyrbytter og at rovdyrene har skylda, men vi sliter med å få det dokumentert, sier Finn Engan.

For han er det helt åpenbart hva som må gjøres for å få bukt med problemene de nå står ovenfor:

– Ta ut mer rovdyr, uten tvil. Rovdyr og beitedyr går ikke i hop i samme område uansett. Vi søkte om skadefelling på grunn av de akutte skadene vi hadde, og resultatet ble avslag. Det er ikke første gangen vi har søkt. Det gjør vi nesten hvert år, og det blir avslag.

Nordland er særlig utsatt

Bondelagslederen i Nordland, Hanne Sofie Jenssen, sier de store bestandene av rovdyr er en kjempestor belastning for bøndene.

– Utviklinga på rovdyr har vært helt ut av proporsjoner og tapene følger jo med.

– Det er ekkelt å sende dyrene på beite. Det er ekkelt å gå og lete etter kadaver. Og så møter de en kald skulder fra forvaltninga når de prøver å be om at det skal gjøres noe med det her.

Ifølge Jenssen er det er stort trykk på rovdyr i hele landet, men særlig i Nordland. Fylkets lange og smale geografi får mye av skylda:

– Det er liten plass.

Dramatisk situasjon

Bøndene får støtte fra kommunen, som sier de har sendt forespørsel om å ta ut jerv- og gaupehi til Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Statsforvalteren og Rovviltnemnda.

– Vi har gjennom flere år hatt økning i gaupebestanden. Nå i vår er det også dokumentert tre ynglinger av jerv. Det er noe nytt som kommer på toppen av gaupebestanden.

– Situasjonen er ganske dramatisk for bøndene som har sluppet de første sauene ut på beite, og som allerede har mista dyr, legger Løksa til.

Løksa mener regelverket er for strengt og for firkantet.

– Når man med ganske god sikkerhet kan si hva slags dyr vi har i området her, og det er gjort observasjoner som med all sannsynlighet tilsier at det er gaupe eller jerv, så blir det i mange tilfeller likevel dokumentert som usikkert eller ukjent rovdyr.

Skadene er ikke vesentlige nok

Ifølge seksjonsleder for Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Nordland, Tore Vatne, skal beitedyr og rovdyr kunne sameksistere.

For at tillatelse til skadefelling skal gis ut, må derfor en vesentlig skadesituasjon være dokumentert.

Situasjonen i Hamarøy er ikke vesentlig nok:

– Noe tap må vi ta høyde for. Skadefelling er knyttet til vesentlige tap utenfor det normale. Det har vi ikke per i dag i Hamarøy, understreker Vatne.

– Skjer det større tap kan det fort bli aktuelt med skadefelling. Det er vi fullstendig åpen for, og det åpner regelverket for.

Videre sier Vatne at det ikke er et bestemt antall skadde dyr som avgjør om de kan vurdere skadefelling, men det totale bildet.

– Det er en balanse mellom det å ha levedyktige rovviltbestander og ta hensyn til beitenæringene. Det er mange diskusjoner i storting og regjering som har kommet fram til et regelsett som skal balansere disse hensynene. Det er disse regelsettene vi jobber for å følge opp på en god måte.

– Her får vi ikke i både pose og sekk. Vi må avveie. Vi ønsker en sterk beitenæring som ikke føler at tapene tar knekken på dem. Og så skal vi ha rovviltbestandene som vi alltid har hatt i landet vårt. Det er to hensyn og begge skal veie tungt, legger Vatne avsluttende til.