Lagdommeren hadde søkt jobb som statsadvokat – tiltalte krever narkodom opphevet

Denne uken besluttet Høyesteretts ankeutvalg å fremme en sak der temaet er dommerens habilitet. Selve saken er en narkotikasak, der en mann i vinter ble dømt til ni års fengsel for befatning med rundt 25 kilo kokain. Straffedommen i seg selv, er ikke tema for det Høyesterett nå skal behandle. Denne gangen er det rettens sammensetning, som skal vurderes.

Etter at dommen var falt, ble nemlig forsvarer Abdelilah Saeme orientert om at en av de to fagdommerne i Borgarting lagmannsrett hadde vært på jobbjakt under hovedforhandlingen.

Trakk søknaden

– Det kom et brev fra avdelingsleder et par dager etter at dommen var avsagt, der det ble opplyst at en av fagdommerne hadde søkt en stilling i Øst statsadvokatembete. Søknaden var blitt sendt uken etter at hovedforhandlingen var avsluttet. Det ble også opplyst at jobbsøknaden var blitt trukket to dager før dommen ble avsagt, forteller Saeme.

Tiltalen i den aktuelle saken var tatt ut av Oslo statsadvokatembeter, og ankeforhandlingen ble avsluttet 15. januar 2026. Dom ble avsagt 4. februar 2026. 

I anken til Høyesterett har Saeme begjært dommen fra lagmannsretten opphevet, under henvisning til at dommeren, som følge av jobbsøknaden, var inhabil til å dømme i saken.

Flere saker

Saken føyer seg inn i en liten rekke av saker om dommeres habilitet fra de siste årene, der flere har handlet om ansettelsesforhold.

• I fjor høst måtte seks uker hovedforhandling oppheves etter at dommerfullmektigen la ut sitt jobbskifte til Økokrim på Linkedin
• I fjor vår ble en mishandlingssak gjenåpnet av gjenopptakelseskommisjonen, ettersom en av dommerne hadde vært ansatt i Oslo statsadvokatembeter da tiltalen ble tatt ut. Dette til tross for at dommeren selv ikke hadde hatt noen befatning med den aktuelle saken.

Saken Høyesterett nå har sluppet inn, skiller seg ut ved at det eventuelt inhabiliserende elementet var bortfalt da dom ble avsagt, ettersom dommeren trakk jobbsøknaden.

Utenom arbeidsforhold, har en rekke faglig begrunnede habilitetssaker versert. Et helt ferskt eksempel er en sak Høyesteretts ankeutvalg henviste til behandling i januar, der dom ennå ikke er falt. Dette gjelder om en dommer ble inhabil av tidligere å ha avgjort en nesten lik sak. Her er forhandlingene berammet i juni.

Strengere enn før

I fjor vår ble en tingrettsdommer vurdert inhabil til å pådømme terrorsaken etter Pride-skytingen, basert på et Pride-innlegg dommeren hadde skrevet i Aftenposten. I dette tilfellet ble med andre ord habiliteten avklart før forhandlingene. Det samme var tilfelle da Høyesterett i 2024 kom til at dommer Are Stenvik var inhabil til å dømme i en sak der Gjensidige var part, etter at han selv hadde opplyst om hans ektefelles yrkesmessige bindinger til selskapet.

I den anledning uttalte Høyesterett at habilitetsvurderingen er strengere i dag enn for noen tiår siden, da slike spørsmål sist ble behandlet i Høyesterett. Retten viste blant annet til diskusjonen rundt de mye omtalte statsrådsakene fra 2023, da blant andre daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) måtte gå av i forbindelse med ektefellens aksjehandler.

Våren 2025 kom for øvrig Høyesterett til at en voldgiftsdommer, som ellers var advokat, ikke ble inhabil av at hans firma hadde representert den ene parten i forbindelse med et annet spørsmål, parallelt med voldgiftsbehandlingen. Høyesterett uttalte samtidig at det habilitet ikke skulle vurderes vesentlig annerledes for voldgift enn for ordinære saker.