Læreres rom for å undervise om utålelige ting angår oss alle

AFTENBLADET MENER: Læreres rom for å undervise om utålelige ting angår oss alle.

Lærere ved Oslo katedralskole fotografert i forbindelse med prisen Fritt Ords Honnør. Her fotografert i skolebibliotekmuseet i kjelleren på «Katta». Foto: Adrian Nielsen/Fritt Ord

I vår skrev lærere ved Oslo katedralskole en kronikk i Aftenposten som de nå har fått Fritt Ords honnørpris for. Det er en pris for de som holder ytringsfriheten oppe, også når det er vanskelig. På instagramkontoen «Rasisme i Norge» ble lærerne anklaget for å skape et utrygt skolemiljø. De hadde brukt Brynulf Jung Tjønns dikt om Arve Beheim Karlsen, som ble jaget i elva og døde. N-ordet er brukt, gjentatt fem ganger, i ropet de brukte, de som jaget ham.

Det hører med at filmen «Rasisme i Norge» hadde fått tilsendt, kom fra en annen skole enn Katedralskolen.

Men lærere opplever å bli filmet i skjul når de underviser i kontroversielle tema. Det kan deles på sosiale medier, uten kontekst, det kan vinkles aggressivt og vrangleses.

Det er ikke så lenge siden klasserommene våre var mindre mangfoldige. Omtrent da mange som nå er midt i livet, selv gikk på skolen. Det var lettere å skape en distanse da, til temaer om hvordan mennesker kan oppføre seg så utålelig og så grufullt ondsinnet mot andre. Og selv om det var vondt da også, å høre om slavehandel, undertrykking, rasisme og folkemord, så rammet det ikke så direkte blant elevene i klasserommet.

Desto viktigere har lærernes oppgave blitt. Som de selv skriver i den nå prisbelønte kronikken i Aftenposten:

«Vi skal gi våre unge kunnskap og trening i å orientere seg i en virkelighet som er mer fragmentert og skremmende enn på lang tid. Gjennom fortidens hendelser og nåtidens strukturer skal elevene trenes opp til å se hva som styrer menneskers tanker og gjerninger. […] Vi skal trene elevene i å forholde seg til en tidvis utålelig virkelighet og historie.»

Dette krever også mer av elevene enn før. Det krever å høre sårende, opprivende ord og hendelser som treffer rett i magen, rett i den man er. For det er store ting, det er grov, grov urett, gjort av de som på et eller annet vis var makten og overmakten. Det er ord og hendelser som har betydd lidelse, undertrykkelse, fare og død. For dine egne.

Derfor var det viktig å skrive den kronikken. Derfor var det viktig å gjøre oss andre oppmerksomme på dette. Hvor vanskelig det kan være å skape et rom for å sette de utålelige tingene i kontekst, uten å bli tatt for å være den som igjen vil undertrykke.

Det er utrolig viktig at det er mulig å trene elevene opp i å tåle å høre om dette, tåle å sette seg inn i det, og klare å tro at dette er ikke det samme som å gjenta det utålelige. Men å utfordre det.

Det var en nødvendig pris.