Jeg er elev i videregående skole. Som mange andre har jeg nettopp kjent på den urettferdigheten som oppstår når bare noen elever blir trukket ut til eksamen, mens andre slipper.
Når du vet at karakteren fra ett tilfeldig fag kan trekke ned snittet ditt, mens andre elever bare vurderes på standpunkt, føles det som om man blir tråkket på av skolesystemet.
Dette er ikke bare en frustrasjon vi elever kjenner på. Det er en prinsipiell utfordring. I et utdanningssystem som skal være rettferdig, likt og forutsigbart, kan vi ikke akseptere at karakteren man får på vitnemålet baserer seg på loddtrekning.
Rettferdig eksamen eller flaks?
Dagens eksamenssystem i videregående skole innebærer at elever i både Vg1 og Vg2 risikerer å bli trukket opp til én eller flere muntlige eller skriftlige eksamener. Du får ikke vite hvilket fag det er før kort tid i forveien. De fleste elever kommer ikke opp – men noen gjør det.
Det betyr at to elever, som har jobbet like hardt hele året og fått nøyaktig samme standpunktkarakter, likevel kan ende opp med ulike vitnemål. Den ene fikk kanskje 5 i standpunkt og ble ferdig med faget. Den andre fikk 5 i standpunkt, men ble trukket opp til eksamen i det faget, og fikk 3. Dermed ble snittet lavere.
Hvordan kan det være rettferdig?
Vi hadde aldri godtatt denne typen tilfeldighet i andre systemer som har stor betydning for folks liv. Vi godtar det ikke i skattesystemet, i rettssystemet, eller i opptak til høyere utdanning. Hvorfor skal vi da godta det når det gjelder vurderingen av ungdommers kunnskap? Dette mener jeg har blitt snakket for lite om i dagens samfunn.
Karakteren man får på vitnemålet baserer seg på loddtrekning, skriver Endre Nordli Strand. (Illustrasjonsfoto).
Foto: Maskot / NTBEn eksamen uten like vilkår
Mange lærere prøver å veie opp for dette. Noen setter kanskje karakteren litt opp på slutten hvis eleven ikke kommer opp, «siden de aldri fikk vise hva de kan på eksamen». Andre elever får en streng sensor og kommer uheldig ut. Resultatet er et uoversiktlig og lite klartenkt system – uten lik vurdering for alle.
I tillegg kommer spørsmålet om ressursbruk. Skolene bruker store mengder tid, penger og lærerkrefter på å gjennomføre eksamener for bare en liten prosent av elevene. Er eksamen virkelig så viktig for læring og mestring i Vg1 at man må bruke så mye arbeidskraft og tid på dette? Det kan det umulig være.
Hva slags skole ønsker vi oss?
Skolen skal bygge kunnskap, selvtillit og ferdigheter. Den skal ikke være styrt av tilfeldigheter, press og stress som slår ulikt ut. Når eksamenssystemet er uforutsigbart og rammer tilfeldig, sender det et signal om at innsats ikke nødvendigvis belønnes – og at resultatet ikke nødvendigvis er rettferdig.
Det er heller ikke slik at elever blir late eller slutter å jobbe hvis eksamen ikke truer rundt hjørnet. Mange av oss jobber hardt for standpunktkarakterene våre – fordi vi bryr oss om hva vi lærer, og fordi karakterene påvirker fremtiden vår. Men det bør skje under like forhold.
En enkel løsning: Ha fastsatte eksamener
Løsningen er ikke revolusjonerende, den er enkel: Fjern trekkordningen til eksamen i både Vg1 og Vg2, og innfør faste eksamener som alle elever må gjennom, for eksempel norsk hovedmål i Vg3. Dette vil gi et likt utgangspunkt for alle, og sørge for at kunnskap og erfaring bygges opp gjennom hele skoleløpet. Slik får alle vist hva de kan, under like forhold.
Dette vil gjøre systemet mer rettferdig, mer effektivt og mer troverdig, og ingen vil lenger oppleve at en tilfeldig trekning er med å avgjøre vitnemålet deres.
Publisert 26.06.2025, kl. 12.13