Kvinnen ville heller ha vondt i ryggen på jobb, enn alene hjemme

DEBATT: Regjeringens mål om gradert sykmelding som hovedregel møter hard kritikk og anklages for å spre fraværsskam og tvinge syke folk på jobb. I debatten glemmer vi at arbeidsplassen er en av de viktigste arenaene for helse og livskvalitet.

La oss bruke gradert sykmelding som en mulighet til å la flere beholde fellesskapet, mestringen og livskvaliteten som jobben gir, også når kapasiteten ikke er 100 prosent. Foto: Shutterstock

– «Hvorfor ligger du på gulvet?», spurte jeg.

Jeg hadde akkurat logget på videosamtalen med kvinnen i 50-årene som fikk helseveiledning, da jeg oppdaget at hun lå på gulvet på kontoret sitt. Hun hadde så vondt i ryggen at hun ikke klarte å sitte. Likevel var hun krystallklar på at det var mye bedre for henne å være på jobb, kjenne på fellesskapet og føle at hun bidro med det hun klarte, i stedet for å ligge isolert og alene hjemme i egen stue.

På kontoret hadde hun støttende kolleger rundt seg og en leder som syntes det var bra at hun møtte opp og gjorde det hun fikk til med en vond rygg.

Dette eksempelet viser hva intensjonen med gradert sykmelding bør være.

Ikke skam, men mestring

Vi må selvfølgelig unngå å påføre folk skam, og de som virkelig trenger full sykmelding, må fortsatt få det. Men vi må ikke glemme at jobben for mange er en av de aller viktigste arenaene for sosial kontakt, fellesskap, mening og mestring. Også når helsen og arbeidskapasiteten er redusert.

I en undersøkelse utført av SSB om livskvalitet i Norge ble tilknytning til arbeidslivet løftet fram som den enkeltfaktoren som betyr aller mest for opplevelsen av mening i hverdagen. Og det er ikke arbeidsoppgavene som er viktigst, men opplevelsen av å høre til og bli sett.

Å havne utenfor dette fellesskapet gir betydelig økt risiko for dårlig livskvalitet og redusert helse. Undersøkelser viser at over halvparten av arbeidsledige og uføre oppgir lav tilfredshet med livet, mot kun 22 prosent blant dem som er i jobb.

I Norge er det over 700.000 mennesker som står utenfor arbeidslivet, og dermed har mistet tilgang til en av de viktigste arenaene for fellesskap, helse og god livskvalitet.

For å finne gode løsninger må vi slutte å snakke om gradert sykmelding som en pisk.

Intensjonen er å få legen til å kartlegge grundigere hva den ansatte fortsatt kan gjøre på jobben. Slik at det å dra på jobb og gjøre det man kan blir en del av veien tilbake til bedre helse og gradvis økt arbeidskapasitet. Jobben blir en tilfriskningsarena.

Litt bedre enn ingenting

Skal vi lykkes i praksis, krever det fire ting:

• Vi må skape en kultur der de som jobber redusert i perioder anses som en ressurs, ikke en belastning. Moralen må være at litt jobb er bedre enn ingen jobb.
• Vi må ha bedre dialog mellom lege, arbeidsgiver og ansatt, slik at partene i fellesskap kan finne den rette balansen mellom den ansattes kapasitet og jobbens krav. Også når helsen er redusert.
• Arbeidsgivere må sikre reell tilrettelegging slik at gradert sykmelding faktisk betyr mindre jobb – ikke full jobb på halv tid.
• Den sykmeldte må få hjelp til å styrke egen helse, uansett om det er behandling eller veiledning i livsstilsendringer som gir økt arbeidskapasitet og større robusthet.

La oss bruke gradert sykmelding som en mulighet til å la flere beholde fellesskapet, mestringen og livskvaliteten som jobben gir, også når kapasiteten ikke er 100 prosent. Da kan vi få et mer inkluderende arbeidsliv, der færre opplever at full sykmelding blir starten på enda dårligere helse og varig utenforskap.