1 week ago
17
Da Marius Borg Høiby (27) ble fremstilt for varetektsfengsling i Oslo tingrett for tre uker siden, fortalte politiadvokat Andreas Kruszewski at politiet bare timer i forveien hadde funnet det de mener er bevis for en straffbar voldtekt i etterforskningsmaterialet.
Siktelsen beskriver en voldtekt uten samleie i Høibys bolig på Skaugum, tidlig om morgenen torsdag 26. september, får TV 2 opplyst.
Det var politiet som anmeldte saken, etter å ha funnet video av den aktuelle hendelsen på Høibys mobiltelefon.
Ifølge fengslingskjennelsen mot Høiby viser videoen at kvinnen ligger «urørlig i samme posisjon under hele hendelsen som varer i over ett minutt.»
Retten kom til slutt «under tvil» til at mistanken knyttet til voldtektssaken var sterk nok.
«Alle» er uenig med politiet
Høiby nekter for å ha voldtatt kvinnen i 20-årene, og mener at han ikke har gjort noe galt. Onsdag gikk kvinnens bistandsadvokat ut i VG og fortalte at heller ikke kvinnen mener det skjedde noe straffbart.
– Politiet definerer dette som en voldtekt uten samleie. Hun opplever ikke selv å ha blitt voldtatt av Marius Borg Høiby, sa bistandsadvokat Gunhild Vehusheia til avisen.
Da Høiby ble varetektsfengslet, skrev Oslo tingrett i kjennelsen at fornærmede i avhør har forklart at hun og Høiby har hatt sex flere ganger, og at hun har tillatt ham å filme henne underveis.
– Videoene viser, når man ser dem i sammenheng og sammenholdt med andre bevis, at det ikke har skjedd noe straffbart, sier Bratlien.
Likevel mener altså politiet at Høibys handlinger omfattes av straffeloven.
Politiadvokat Andreas Kruszewski ønsker ikke å kommentere denne saken.
Men hva betyr det for utfallet av saken når begge partene har en helt annen oppfatning?
– Politiet har en plikt
TV 2 har spurt både tingrettsdommer Espen Skjerven og jusprofessor Morten Holmboe om hva som typisk skjer når en fornærmet er uenig med politiet, og mener at det ikke har skjedd noe galt.
Espen Skjerven jobber til daglig som dommer i Sør-Rogaland tingrett. Han sitter i dommernes mediegruppe, men kommer her med sine personlige meninger.
– I retten så opplever vi noen ganger at fornærmede ikke vil at tiltalte skal straffes, sier tingrettsdommeren.
– Saken skal likevel behandles, fordi lovgiver har bestemt at forholdet er så alvorlig at det skal straffes der det kan påvises skyld. Allmenne hensyn tilsier at det er viktig å slå ned på seksuallovbrudd og andre alvorlige straffbare handlinger, legger han til.
Straffeprosessloven slår fast at påtalemyndigheten har en plikt til å forfølge straffbare handlinger, med noen unntak. I tilfeller der det er snakk om seksuallovbrudd, vil unntakene i loven som regel ikke gjelde, sier Skjerven.
Saken mot Marius Borg Høiby
TV 2 Play
Påtalemyndighetens plikter innebærer å etterforske både det som kan tale for og mot skyld.
– Det kan være mange vikarierende motiver for at en fornærmet ikke ønsker en straffesak. Det kan dreie seg om belastningen en rettssak medfører, frykt for gjerningsmannen, redsel eller press, familiære relasjoner eller at fornærmede og gjerningspersonen har funnet tilbake til hverandre.
– Må ha vektige bevis
Jusprofessor Morten Holmboe støtter det tingrettsdommeren sier. Han påpeker også at en fornærmet har vitneplikt på lik linje som alle andre.
– Den som politiet oppfatter som fornærmet i en straffesak har vitneplikt som alle andre, selv om vedkommende mener at det ikke har skjedd noe gærent. Hun kan ikke pålegges å forklare seg, men plikter å møte, sier Holmboe.
Han legger til at det også er mulig å kreve avhør i retten av vitner som nekter å forklare seg i politiavhør.
Den fornærmede kvinnen i 20-årene allerede gitt en forklaring til politiet. Likevel ønsker politiet å avhøre henne igjen, slik TV 2 forstår det.
– Politiet er ikke rettslig avhengig av fornærmedes samtykke for å ta ut en siktelse eller en tiltale, sier Holmboe.
Også han uttaler seg på generelt grunnlag.
Tingrettsdommer Skjerven forteller at man ofte ikke har så mye mer enn partenes forklaringer å lene seg på i saker som gjelder seksuallovbrudd.
– Forklaringene vil derfor prege bevisbildet. Likevel så kan det være at det finnes DNA-spor, videobevis, tekstmeldinger eller andre elektroniske bevis som kan fylle ut bildet, sier han.
I saken mot Høiby er altså politiet i besittelse av videobevis fra den aktuelle hendelsen. Politiet mener at kvinnen sover på videoen.
– Så hva skjer hvis man står i en rettssal med to like forklaringer fra fornærmede og tiltalte? Hvis man da skal dømme en annen vei, så må man ha vektige bevis for det, sier Skjerven.
– Ingen betydning
TV 2 har forsøkt å komme i kontakt med kvinnens bistandsadvokat, Gunhild Vehusheia, men hun har ikke besvart våre henvendelser om denne saken.
Advokat Hege Salomon, som bistår den andre kvinnen Marius Borg Høiby er siktet for å ha voldtatt, mener at dette ikke påvirker hennes klient.
– Dette har ingen betydning for min klients sak. Sakene vurderes individuelt og min klient har ingenting med de andre fornærmede å gjøre, sier bistandsadvokat Hege Salomon.
Politiet har også sikret videoer av hendelsen som gjelder Salomons klient. Ifølge TV 2s opplysninger beskriver siktelsen for dette forholdet en voldtekt uten samleie i kvinnens hjem tidlig om morgenen på palmesøndag.
Høiby nekter straffskyld for dette, og forsvareren hans har tidligere omtalt siktelsen som en katastrofal feilvurdering fra politiets side.
Ifølge Hege Salomon var ikke kvinnen kjent med at hun hadde blitt filmet før politiet så videoene og tok kontakt med henne.
Bratlien har tidligere sagt at lovligheten av denne filmingen ikke var tema da Høiby forklarte seg om siktelsen i politiavhør.
– Men ut fra bevisene er det mye som tyder på at hun har fått det med seg, har forsvareren tidligere sagt.
TV 2 vet at politiet også har en video som viser tilsynelatende frivillig seksuell omgang, som er tidsstempelet bare noen få minutter før den påståtte voldtekten.
English (US)