Kvinne krever 750.000 av DNB: De burde ha stoppet gamblingen min.

I fem år brukte hun nesten alle pengene sine på pengespill. Så reagerte banken. DNB lot henne likevel gamble i tre måneder til.

I flere år satset kvinnen penger på spillene til et utenlandsk spillselskap. – DNB burde ha stanset overføringene, mener hun. Foto: Privat

Det begynte litt tilfeldig. En kveld «havnet hun» inne på spillselskapet Betsson sine nettsider.

Hun bestemte seg for å satse 100 kroner. Da hun vant 2000 kroner, var hun hektet.

– Derfra eskalerte det både med tanke på tid og summer som ble satt inn og brukt.

Hun forteller videre at spillingen gikk litt opp og ned de neste årene. I de mest intense periodene brukte hun all sin tid på spillingen.

– De siste årene har omtrent alt av lønn og sparepenger gått til spill hos utenlandske spillselskaper, forteller hun.

Dette kunne hun gjøre selv om norsk lov forbyr norske banker å formidle penger til og fra utenlandske spillselskaper.

Oppdaget spill – fikk fortsette

Banken ble etter hvert klar over hva hun brukte pengene til.

I november stoppet DNB én overføring. Tre uker senere sendte banken et brev til henne.

«Vi ser at kontoen brukes til spill med utenlandske spillselskaper», skrev banken.

I brevet understrekte DNB at banken ikke har lov til å formidle penger til og fra utenlandske spillselskaper. Men DNB stoppet ikke de neste overføringene. Kvinnen fortsatte å satse penger på spill.

Først i februar tok banken affære. Det skjedde etter at 24-åringen selv skrev en e-post til banken.

Da hadde hun i løpet av nesten tre måneder spilt bort over 700.000 kroner, ifølge en oversikt hun har lagt frem for Aftenposten.

Krever 751.000 kroner

Nå har 24-åringen klaget banken inn for Finansklagenemnda. Hun krever 751.000 kroner i erstatning for tapene hun har hatt på spillingen.

DNB mener det ikke er rettslig grunnlag for å gjøre banken ansvarlig.

I svaret til nemnda svarer DNB at banken først ble kjent med at hun slet med spillavhengighet da de fikk e-posten fra henne i februar.

– Forut for dette hadde banken ikke kjennskap til at hun hadde et problem, skriver banken.

Kvinnen mener dette er en selvmotsigelse. Hun viser til det som skjedde i november, da en overføring på 360.000 kroner ble stoppet.

– Hvordan kan DNB påstå at de ikke var kjent med transaksjonene før februar, når de selv skriftlig bekreftet det i desember, spør hun.

– Forhindrer ikke spill

Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB skriver i en e-post til Aftenposten at banken ikke har mulighet til å kommentere enkeltstående kundeforhold eller saker som er under behandling i Finansklagenemnda eller i rettssystemet.

På generelt grunnlag påpeker han at banken jobber kontinuerlig med å sikre at forbudet mot å formidle slike betalinger blir etterlevd. Han påpeker samtidig at dette likevel ikke forhindrer personer å oppsøke pengespill.

«Ofte vet ikke bankene at betalingen gjelder slike spill, og spillselskaper finner stadig nye måter å omgå forbudet.», skriver han.

DNB er en gjenganger

Rådgiver Silje Sægrov Amble hos Lotteritilsynet kjenner igjen argumentasjon fra flere lignende saker.

Bankene forsvarer seg ofte ved å vise til finansavtaleloven, som plikter bankene å gjennomføre kundens transaksjoner. Samtidig er det et klart forbud mot pengeoverføringer til og fra utenlandske spillselskaper.

– Dersom banken er kjent med at overføringene går til pengespill, så skal overføringen stoppes, sier hun – og beskriver bankenes vilje til å håndheve forbudet på følgende måte:

– En del banker er flinke til å stoppe overføringen eller tar kontakt for å hjelpe kunden. Men fremdeles er det banker som ikke gjør nok.

– DNB har hatt flere slike saker i Finansklagenemnda. Er banken en av verstingene?

– DNB er en gjenganger i disse sakene. Om det er fordi de er store og har flest kunder eller fordi de ikke gjør det de skal, er vanskelig å si.

Varslet samboer – brøt taushetsplikt

Banken beklager imidlertid ett forhold overfor kvinnen. Kvinnens samboer var totalt uvitende om hennes spilleavhengighet, inntil banken røpet saldoen på hennes konto til ham.

– Dette førte til at min samboer fant ut om min spilleavhengighet på en måte jeg aldri fikk kontroll over selv. Det har hatt store konsekvenser for vårt forhold, forteller kvinnen. Samboeren bekrefter 24-åringens versjon.

– Det har så klart påvirket forholdet ekstremt, og jeg skulle jo gjerne ha vært foruten denne opplevelsen, for å si det forsiktig.

Samboeren håper nå at DNB erstatter tapet.

Han mener DNB hadde mulighet til å stoppe videre uttak til pengespill da banken i begynnelsen av desember ga ham beskjed om det ikke var penger på hennes konto.

– At de satte spørsmålstegn ved dette, uten å gjøre noen form for tiltak, syns jeg er veldig rart. Da hadde situasjonen vært mye lettere.

Kvinnen mener banken har brutt taushetsplikten. Dette erkjenner også DNB. Hendelsen er registrert som et avvik og banken og rapportert inn til Datatilsynet.

– DNB tar selvkritikk på at det i kommunikasjon med kunden er blitt gjort feil. Det er noe vi allerede har beklaget ovenfor kunden, skriver kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i e-posten.