Kritikken av Kjernekraftutvalget bygger på sviktende premisser

Bildet viser kjernekraftverket Grohnde ved Emmerthal i nordvestlige Tyskland. Foto: Halvard Alvik, NTB

Utvalget har ikke vært pessimistisk, bare realistisk.

Direktør Håvard Kristiansen hevder i Aftenposten 13. april at Kjernekraftutvalget har valgt forutsetninger for å få kjernekraft til å se dyrt ut. Det stemmer ikke. Utvalget har lagt til grunn at fremtidige kraftpriser vil ligge i størrelsesorden 50–80 øre pr. kilowattime (kWh), og at investeringskostnadene for kjernekraft vil ligge mellom 109.000 og 177.000 kroner pr. kilowatt (kW). Kristiansen mener begge deler er for pessimistisk.

Kristiansen viser blant annet til Statnetts anslag om at kraftprisen på Østlandet kan nå 170 øre/kWh. Men dette anslaget gjelder 2029, og ingen regner med å produsere kjernekraft i Norge på det tidspunktet. Mandag 13. april var terminprisen for kraft levert på Østlandet i 2029 i underkant av 57 øre/kWh. De som tror prisen blir 170 øre/kWh, kan enkelt sikre seg via kraftbørsen. Et kjernekraftverk skal selge kraft i 80 år. Det er oppnådd pris over hele levetiden som avgjør lønnsomheten – ikke en ekstremnotering 15 år før anlegget eventuelt er driftsklart.

Når det gjelder kostnader, peker Kristiansen på en analyse fra IEA som viser et kraftig kostnadsfall for SMR-er (figur 8.4 i NOU-en Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger), og Norsk kjernekraft har vist til SMR-prosjektet i Darlington i Canada som eksempel på at kjernekraft kan bli billig. Men IEAs mest optimistiske kostnadsanslag bygger på en forutsetning om at 1500 SMR-er bygges globalt.

Kostnadsreduksjonen er altså betinget av et betydelig utbyggingsvolum som vi ennå ikke er i nærheten av. Og Darlington underbygger utvalgets analyse, ikke Kristiansens. Dette er det mest profilerte SMR-prosjektet under utvikling i dag, og ifølge World Nuclear News er kostnadsanslaget for én reaktor om lag 190.000 kroner pr. kW, og for fire reaktorer om lag 130.000 kroner pr. kW. Begge deler ligger over eller innenfor utvalgets kostnadsintervall. Det er derfor misvisende å fremstille utvalgets analyse som urimelig pessimistisk.

Hvorfor det heller ikke er uproblematisk å åpne for konsesjonsbehandling, har vi utdypet i Dagens Næringsliv 13. april.

Kristiansen argumenterer for at mulige fremtidige kostnadsreduksjoner tilsier at Norge bør legge til rette for kjernekraft nå. Men logikken er motsatt: Dersom kostnadene faktisk faller kraftig på 2040-tallet, er det et argument for å vente til slike fall er realisert – ikke for å opptre i dag som om dette allerede er et faktum.

Mulige fremtidige kostnadsreduksjoner er ikke et motargument mot utvalgets konklusjon. De er en viktig del av begrunnelsen for den.

Samtlige innleggsforfattere er medlemmer av Kjernekraftutvalget.