Kristiansand 2.0 - Nordens mest attraktive helårs havneby?

7 hours ago 1



Hva er det beste for byen og regionen for nåværende og kommende generasjoner jf. Lagmannsholmen?

Prinsipper som vil gjøre «Lagnadsholmen» til en suksess er tilgjengelighet, rekreasjon, estetikk, kulturarv, økonomisk bærekraft og stolthet, skriver Bente Pauline Buverud i dette innlegget. Foto: Jacob J. Buchard

Området skal ikke bare finansiere en nødvendig havneflytting, men utvikles til en attraktiv helårsby og være tilgjengelig for alle i lang framtid. For at «Lagnadsholmen» (Jan Vincents Johannessen treffende uttrykk), skal bli hele byens eiendom, må sjøfronten åpnes og nye offentlige rom utvikles. Området må gi noe tilbake til hele byen, sosialt, økonomisk og kulturelt.

Overordnede målsetting bør derfor være at allmennheten skal sikres nye store rekreasjonsområder og byen skal åpnes mot fjorden på en måte som kommer hele befolkningen til gode.

Rekreasjon og tilgjengelighet har vært nøkkelen til suksess blant annet i Bjørvika. En stor park og havnepromenade vil binde Lagmannsholmen sammen med Kvadraturen, men den må utformes på en slik måte at den ikke fungerer som en vindtunnel. Nye møteplasser og opplevelser vil gjøre området attraktivt hele året. Variasjon i tilbud vil sikre at alt fra barnefamilier til næringslivsgjester og turister vil trives. Lagmannsholmen skal bli et naturlig sted for lunsjpauser, byturer og hverdagsavbrekk ved sjøen, bygd på respekt for både byens og havnas historikk og behov.

På den måten blir Lagmannsholmen hele byens eiendom og kommer hele byen til gode i generasjoner fremover i form av offentlige rom. Estetisk utformet levende sjøfront med helårs aktiviteter, promenader, badeplasser, serveringssteder og flott arkitektur vil skape stolthet og løfte hele byen. Området vil bli en viktig del av Kristiansand sentrum og mange vil bruke området for rekreasjon og byliv.

– Vil tilbake til det folk trives med og liker best

Sjøfronten gir en følelse av å komme seg litt bort fra byens puls og gi ro og pusterom. Den fysiske utformingen av områdene må sikre tilgjengelighet for alle, variasjon i tilbud, og forbindelser og siktlinjer som binder byen og havfronten sammen.

Helårsdestinasjon og publikumsrettede aktiviteter

Bygg videre på byens satsningsområder som Kilden og Kunstsilo med nye helårsdestinasjoner som Kristiansand Akvarier som i tillegg vil binde Kilden og Kunstsiloen sammen med Lagmannsholmen. Andre prosjekter som vil gi kulturtilbud, nye næringer og møte- og arbeidsplasser og flere besøkende til Kristiansand, kan være som KAYA-visjonen skisserer: KAYA Expo multivenue, KRUTT edutainmentsenter, Arcadium E-sport og Ai-senter, hoteller, spa og spisesteder.

Bente Pauline Buverud vil at Kristiansand Akvarier tilpasser arkitekturen både i samspillet med Siloen og Kilden på den ene siden og Lagmannsholmen på den andre siden Foto: Skisse: Asplan Viak

Dette vil ha store positive ringvirkninger på kultur, kreativ næring og verdiskaping samt øke skatteinntekter og ressurser som styrker velferden og fellesskapet. Dette kan være en svært ansvarlig og bærekraftig strategi som bidrar til å bygge en levende attraktiv helårs havneby.

Prosjektene vil kunne bli fullfinansiert av private aktører som kommer opp med realistisk økonomi eller gjennom OPU-samarbeid. Salg av tomtene til disse prosjektene vil gi raske midler for bygging av ny fremtidsrettet havn. Store innendørs privateide helårsdestinasjoner må sikre at takarealene er grønne og offentlig tilgjengelige.

Vekker liv i over 20 år gamle planer

Bolig- og kontorarealet

Boliger gir gode inntekter til en havneflytting ved salg, men ikke noe særlig utover det. Høy arealutnyttelse ift boliger rundt Caledonien vil likevel legge grunnlag for økte tomteverdier og dermed inntekter til å finansiere prosjektet, gjennom salg og utvikling.

Caledonien bolig- og evt. forretningsbygg, kan utvikles med høy tetthet for å tiltrekke seg store leietakere, noe som kan legge grunnlag for flere arbeidsplasser, økte skatteinntekter, som økonomisk fundament for utviklingen av områdene. Men dette må aldri gå på bekostning av attraktiv estetisk klassisk moderne arkitektur inspirert fra vår egen murby, slik både KAYA-prosjektet, Gode Steder og flere har fremmet og det bør vel legges til rette for et variert boligtilbud, blant annet med et krav om rimeligere utleieboliger.

Estetikk

Sats på gjennomgående estetisk utformede vakre offentlige rom og arkitektur som skaper stolthet og tilhørighet. Verdiskapingen i form av estetikk og attraksjon på Lagmannsholmen vil bidra til å sikre finansieringen av en moderne havn på Kongsgård/Vige.

Kulturarv

Området bør innholdsmessig også inneholde informasjon, opplevelser og attraksjoner som henspeller til vår felles kulturelle identitet og historie, for å binde nåtid, fortid og fremtid samt å tiltrekke besøkende. Pir 6 prosjektet med blant annet Skoleskipet Sørlandet og eventuelt Porto Franco prosjektet, vil kunne ha stor betydning for historisk forankring.

– Vil være et feil­grep av dimen­sjoner

Bruk av moderne teknologi for å fremme bevisstheten av og kunnskapen om vår felles kulturarv vil være en annen innfallsvinkel. Kristiansand kan lære mye av å studere havneutvikling andre steder, men vi må ha vårt «stempel» på.

Prinsipper som vil gjøre «Lagnadsholmen» til en suksess er tilgjengelighet, rekreasjon, estetikk, kulturarv, økonomisk bærekraft og stolthet. Dette krever svært god helhetsforståelse, styring og treffsikker kunnskapsinnhenting. Havnebyens skjebne ligger hos Bystyret. Lagmannsholmen ligner ikke noe byutvikling som er gjort i Kristiansand før og kompetanse må innhentes. Prosjektet må blant annet sikre bærekraftig, effektiv og lystbetont offentlig transport. Ikke lås prosjektet inn i faser før alt dette foreligger.

Read Entire Article