Krisemøte om bistandsfrys: – En dramatisk situasjon

3 hours ago 4



Kortversjonen

  • Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp må si opp tusenvis av ansatte etter at USA har fryst bistandsmidler.
  • Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) vil jobbe for et unntak fra stoppen og et europeisk samarbeid for å øke støtten.
  • Et krisemøte ble holdt på Utenriksdepartementet torsdag, før utviklingsministeren skal videre på sikkerhetskonferanse i München.

Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen hadde torsdag morgen krisemøte på Utenriksdepartementet med den nye utviklingsministeren.

Bakgrunnen er at USAs president Donald Trump har fryst helt nødvendige bistandsmidler.

– Det var et veldig godt møte hvor vi diskuterte den dramatiske situasjonen som nå skjer med bistandsfrysen til USA, og de fatale konseveksensene det får for organisasjonene og de millionene av menneskene de bistår, sier Aukrust til VG.

Dette er saken

  • President Donald Trump beordret 20. januar å stanse utenlandsk bistand i 90 dager mens de går gjennom pengebruken. Unntaket er støtte til Israel og Egypt.
  • USA har tradisjonelt finansiert rundt 40 prosent av all humanitærhjelp i verden.
  • En stor del av hjelpen har vært administrert av USAID. Trump og Elon Musk har varslet at dette skal legges ned. Mange ansatte har alt sluttet eller fått sparken.
  • De norske organisasjonene Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp er blant dem som blir rammet av bistandsfrysen.

Må si opp flere tusen ansatte

Flyktninghjelpen annonserte tidligere denne uken at de må stoppe nødhjelpsarbeidet i opp mot 20 land som følge av USAs kutt.

Blant annet rammes et nødhjelpsprosjekt som er blant de største i Ukraina.

– I Ukraina skulle vi gi 57.000 familier kontantstøtte denne uken. 57.000. Nå er beskjeden til gamle mor i et ødelagt hus ved frontlinjen at du får ikke dette likevel, sier generalsekretær Jan Egeland.

 FlyktninghjelpenUKRAINA: Jan Egeland med Flyktninghjelpen i byen Odesa i desember i fjor, her foran en bombet bygning. Foto: Flyktninghjelpen

– Hvordan er det å gi den beskjeden?

– Det er helt grusomt, slik det også er når vi nå må avskjedige flere tusen ansatte. Det har enorme konsekvenser for dem, deres familier og de to millioner menneskene vi ga hjelp til med amerikanske penger, sier Egeland, og legger til:

– Mange hundre får enten oppsigelse eller permitteringsvarsler hver uke fremover nå.

Om Flyktninghjelpen

  • Flyktninghjelpen har i over 75 år hjulpet mennesker på flukt over hele verden. De har 15.000 hjelpearbeidere verden over, de aller fleste ute i felt.
  • I 2024 bisto Flyktninghjelpen 1,6 millioner mennesker gjennom USA-støttede programmer.
  • Sammen med Norge, EU, Sverige og Tyskland er USA blant Flyktninghjelpens største givere. I underkant av 20 prosent (150 millioner dollar) av Flyktninghjelpens finansiering i 2024 kom fra USA.

Tre ønsker til ministeren

Norsk Folkehjelp annonserte tidligere denne uken at de må halvere arbeidsstokken og si opp 1700 ansatte. De har også satt alt arbeid med rydding av miner og eksplosiver på vent i tolv land.

Generalsekretær Raymond Johansen og Egeland la torsdag morgen frem tre ønsker for utviklingsministeren:

  • Avklare med amerikanske myndigheter om «effektive humanitære unntak» fra bistandsfrysen.
  • Ekstraordinær støtte til land hvor arbeidet har stoppet opp for mennesker i livstruende situasjoner.
  • Initiativ til dialog med allierte land.
 Tore Kristiansen / VGNorsk Folkehjelp-sjef Raymond Johansen, utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) og Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Vi gjør det vi kan for å ha kontakt med amerikanerne om dette og for å ha kontakt med andre land, bekrefter Aukrust overfor VG.

Deltar på sikkerhetskonferansen

Torsdag reiser han sammen med utenriksminister Espen Barth Eide, statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Tore O. Sandvik til sikkerhetskonferansen i München.

– Mange tenker nok at det ikke er vanlig at utviklingsministeren er der, men i tiden vi står i nå mener jeg det er veldig viktig å delta. Jeg skal møte både den britiske og tyske utviklingsministeren for å diskutere denne helt kritiske situasjonen.

 Tore Kristiansen / VGFoto: Tore Kristiansen / VG

– Er det aktuelt å øke bistanden i samarbeid med andre land?

– Absolutt. Det er noe vi definitivt ser på nå og som er formålet med disse møtene. Jeg håper det er stor vilje til dette. Dessverre er det mange land som har gått motsatt vei som Norge og kuttet bistanden dramatisk. Jeg håper dette blir en øyeåpner.

USA: 40 prosent av verdens humanitærhjelp

Aukrust understreker overfor VG at USA har stått for rundt 40 prosent av all humanitærhjelp i verden:

– Det er klart at det ikke er noe ett land kan demme opp for. Jeg skulle ønske det bare var å knipse med fingrene så var det løst. Sånn er det dessverre på ingen måte, men vi må gjøre det vi kan for å hjelpe i en akutt og dramatisk situasjon.

Les også: Sjakk-Bae slutter i Flyktninghjelpen etter Trump-kutt

Anklages for å være «altfor passiv»

Venstre har stilt spørsmål til utviklingsministeren om hva Norges plan er for å tette gapet som oppstår etter pengefrysen fra USA.

Svaret fra Aukrust er partikollega Abid Raja ikke fornøyd med, som overfor VG anklager utviklingsministeren for å være «altfor passiv»:

Bilde av Abid RajaAbid Raja

Nestleder i Venstre

– Selv om Norge alene ikke kan tette gapene, så kan vi ta politisk ledelse ved å for eksempel invitere til en europeisk koalisjon for å tette gap i finansiering av internasjonal utviklingshjelp, sier Raja til VG.

Aukrust kaller det en «forenklet analyse».

– Jeg har vært her i én uke, svarer han på anklagene.

– Nå har vi hatt et veldig godt møte, og jeg skal videre møte utviklingsministrene i Tyskland og Storbritannia. Vi vil definitivt komme tilbake til om det er mer vi kan gjøre for den akutte situasjonen.

Read Entire Article