Krever hormonbehandling på blå resept i overgangsalderen

– Dette handler om å ta kvinner med overgangsplager på alvor, sier generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Kari Helene Partapuoli til TV 2.

Hun ledet delegasjonen som overleverte underskriftene til helse- og omsorgskomiteen utenfor Stortinget tirsdag morgen.

Med seg hadde de en tralle med pappesker fulle av signaturer. 

Underskriftskampanjen har kun ligget ute i to uker. Likevel har over 80.000 signert.

– Det er veldig uvanlig. Det viser at dette egentlig er et folkekrav. Det er både menn og kvinner som signerer, sier Partapuoli.

TIL KOMITEEN: Signaturene gikk til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Foto: Per Haugen / TV 2

Ifølge Sanitetskvinnene må 96 % av kvinner som i dag bruker medisiner for overgangsplager betale beløpet selv.

Lommeboka avgjør 

Sanitetskvinnene mener det er grunnleggende urettferdig at kvinner må betale full pris for medisinene.

– Vi ber om at hormonbehandling skal komme inn under blåreseptordningen, så det ikke er lommeboka som avgjør hvem som får behandlingen. Det skal ligge et rettferdighetsprinsipp i bunnen, sier Partapuoli.

Blåreseptordningen er en ordning der folketrygden dekker deler av utgiftene til viktige legemidler ved langvarig, eller alvorlig sykdom.

Generalsekretæren peker på at overgangsplager rammer hardt.

– Godt over 30 prosent av kvinner i overgangsalderen har betydelige plager som går utover livskvaliteten, kanskje også evnen til å stå i arbeid. Så dette er godt for den enkelte kvinne, og det er godt for folkehelsa, sier hun.

RAMMER HARDT: Generalsekretæren i Sanitetskvinnene, Kari Helene Partapuoli, mener overgangsplager rammer hardt. Foto: Per Haugen / TV 2

Sanitetskvinnene har de siste ukene fått en strøm av historier inn til organisasjonen.

– Kvinner skriver til oss og forteller om manglende oppfølging, behandling og fokus på overgangsalderen i helsetjenesten. Noen vurderer å avstå fra behandling i perioder, fordi en del av preparatene er ganske dyre, sier hun.

Samlet komité

Torsdag skal Stortinget behandle saken. I helse- og omsorgskomiteen er det bred enighet om at noe må gjøres.

– Her er det over 80.000 underskrifter som tydelig viser hva de kjemper for. Det tar vi fullstendig på alvor, og vi ønsker å løfte denne saken, sier komitéleder Kjersti Toppe (Sp) til TV 2.

Hun bekrefter at hele komiteen står bak behovet for et løft.

– Saken har også en økonomisk side, og det har budsjettkonsekvenser. Men det er en samlet komité som mener at dette er viktig, så er vi litt uenige om detaljene og fremgangsmåten, sier Toppe.

VIKTIG: Ifølge Kjersti Toppe, leder for helse- og omsorgskomiteen, kjemper Sanitetskvinnene en viktig sak. Foto: Per Haugen / TV 2

KrF, Høyre og Fremskrittspartiet har allerede varslet at de er for et løft for behandling av overgangsplager. Dermed ligger det an til flertall.

– Behovet er alle enige om. Så får vi se hva som blir flertallet på torsdag når det gjelder hvordan det skal finansieres, sier Toppe.

Toppe mener engasjementet utenfor Stortinget har vært avgjørende.

– Det er kjempeviktig at så mange har engasjert seg. Jeg vil takke Sanitetskvinnene som har vært en pådriver, og alle andre som har løftet saken, sier hun.

Hun mener kampanjen synliggjør hvor lite kvinnehelse har vært prioritert.

– Kvinnehelse og behandling av overgangsplager har ikke blitt snakket høyt nok om. Denne kampanjen viser at dette angår så mange, og betyr så masse for mange kvinner. Det er på høy tid at vi får en skikkelig sak om dette på Stortinget, sier Toppe.

– Ikke en privatsak

For Sanitetskvinnene er denne saken en del av et langt historisk arbeid.

– Sanitetskvinnene har i 130 år jobbet for å ha fokus på kvinners liv og kvinnehelse. Vi ser dessverre gang på gang at forskning på kvinnehelse kommer bakerst i køen, sier Partapuoli.

Nå mener hun tiden er inne for konkrete grep.

– Det er veldig viktig at vi fortsetter dette trykket, og fortsetter å snakke om kvinnehelsen, sier hun.

For generalsekretæren er budskapet klart og tydelig.

– Kvinnehelse er ikke en privatsak. Overgangsalder er reelle helseplager som må dekkes av staten på linje med andre langvarige helseplager, sier Partapuoli.