Kreative tiltak skal gi Sanne (17) flere kollegaer

1 week ago 8



– Det er et veldig variert fag. Planting, legging av stein, betong, litt asfalt, maskiner. Det er jo veldig mye forskjellig som er spennende å holde på med, sier Sanne Halvorsen.

17-åringen er godt i gang på sitt første år av lærlingtiden som anleggsgartner hos Tromsø-firmaet A. Markussen.

Men at hun i det hele tatt ble kjent med yrket var nærmest tilfeldig.

– Jeg var på et bedriftsbesøk her. Det var første og eneste gang jeg hadde hørt om anleggsgartneryrket, sier Halvorsen.

På hennes første år på videregående var ikke anleggsgartner en spesialisering som kunne søkes på.

For det finnes ikke utdanningstilbud for en rekke byggfag i Nord-Norge nå.

Særlig blant det som gjerne omtales som «byggebransjens nest største fag». Blant de taktekker, blikkenslager og nettopp anleggsgartner.

– Nesten null aktive fagarbeidere

At det mangler utdanningstilbud nord for Trondheim merker yrket selv godt.

– Det gjør jo at ungdommen i nord ikke aner hva anleggsgartner er for noe. De har aldri hørt om oss, sier Thomas Ripmann, prosjektleder i A. Markussen.

Han har ansvaret for lærlingene, som de har fått tak i ved å tilby utdanning gjennom bedriften. Det i en tøff tid for hele byggebransjen.

Thomas Ripmann, prosjektleder, anleggsgartner A. Markussen, Tromsø

Prosjektleder Thomas Ripmann hos A. Markussen tror mange unge ikke vet hva en anleggsgartner er.

Foto: Torkil Stoltz / NRK

– Det er jo vanskeligere og vanskeligere. Svak kronekurs gjør at vi ikke får utenlandsk arbeidskraft inn, og da er vi nødt til å gjøre jobben selv. Da er det ekstra viktig å få lærlinger og ha fagpersoner for framtida også, sier Ripmann.

På byggeplassen i Tromsø er det noe så sjeldent som to lærlinger.

Emil Steen Jørgensen (19) er lærling på andre året, men frykter alt for framtiden til yrket.

– Hvis det ikke er lærlinger drives ikke yrket fremover. Da dør det sakte, men sikkert. Det er jo allerede nesten null aktive fagarbeidere i yrket, sier Jørgensen.

Frykter for kvaliteten

Mangelen på utdanningstilbud fører til store utfordringer med å rekruttere fagfolk, ifølge NHO Byggenæringen.

– Det er ikke sånn at det er mangel på hager og tak som skal tettes i Nord-Norge. Så vi er bekymret for rekrutteringen og for kvaliteten på byggearbeidet, sier Kjetil Tvedt, direktør for kompetanse og seriøsitet.

Kjetil Tvedt

Kompetansedirektør i NHO Byggenæringen, Kjetil Tvedt mener regjeringen må ta grep.

Foto: Trond Cornelius Brekke / NHO Byggenæringen

Nå vil NHO ha mer penger fra regjeringen satt av til byggfagene.

– De må bli øremerka i neste års statsbudsjett til å etablere tilbud i mindre fag, også nord for Trondheim, sier Tvedt.

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) i kunnskapsdepartementet sier mangelen på arbeidskraft forsterkes ved at befolkningen blir eldre, og at barnekullene blir mindre.

Statssekretær Sindre Lysø mener at de ekstra milliardene gjør at kommuner kan satse mer på skole.

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) i kunnskapsdepartementet sier utdanningsansvaret ligger hos fylkeskommunene.

Foto: BREDE BLEIKLIE THOMASSEN / NRK

– Kompetanseutfordringen vil vi ha framover. Men da er det viktig at man prioriterer i større grad i tråd med arbeidslivets og samfunnets behov.

Lysø viser til at det er fylkeskommunene som har ansvaret for utdanning lokalt, og at det passer næringslivets og samfunnets behov.

Har tatt grep lokalt

– Vi har ikke så mange elever at vi med måten tilbudene er rigget på har klart å dekke hele behovet som yrkeslivet har, sier Børre Krudtå, utdanningssjef i Troms fylkeskommune.

– Men er det da rigget på rett måte?

– Nei, da er det nok ikke det. Det er den prosessen vi holder på med nå, sier Krudtå.

Børre Krudtå, Troms Fylkeskommune

Kreativt og spennende kaller utdanningssjef Børre Krudtå grepene Troms fylkeskommune nå tar for å sikre byggfagskompetansen lokalt.

Foto: Torkil Stoltz / NRK

For nå holder fylkeskommunen på med å gjennomgå utdanningssystemet sitt.

– Vi skal i større grad enn før ta hensyn til yrkeslivet i regionenes behov, samtidig som vi ivaretar elevenes rettigheter i opplæringsloven.

Krudtå mener mange kan tenke både fleksibelt og kreativt, og ikke nødvendigvis «vanlig skolsk» med fulle klasser eller minstegrenser på klasser.

– For å finne fleksible løsninger er vi avhengig av at vi har yrkeslivet med. Vi har prøvd ut en del modeller, og yrkeslivet har vært kreative og imøtekommende. Så vi har god tro på at vi kan klare å dekke yrkeslivets behov bedre enn før, sier Krudtå.

Strengere krav

Initiativet i Troms tas godt imot.

– Dette er veldig positivt fra fylkets side. Vi tror en må lete etter lokale løsninger, og vi bidrar gjerne til å finne løsninger som fungerer i Troms, sier Tvedt i NHO Byggenæringen.

Anleggsgartner-lærlinger, Tromsø

Thomas Ripmann og A. Markussen har alt måtte være kreativ med lærlingene Emil Steen Jørgensen og Sanne Halvorsen for å få de utdannet som anleggsgartnere.

Foto: Torkil Stoltz / NRK

Og på byggeplassen til A. Markussen i Tromsø er de godt i gang med å teste mer fleksible løsninger med sine lærlinger.

– Det har vi egentlig gjort med Sanne som har vært på utplassering hos oss i løpet av hele skoleløpet for å få relevant erfaring imot anleggsgartner-yrket, sier prosjektleder Ripmann.

– Så det går an å gå litt utradisjonelle veier også?

– Det er muligheter, og vi er åpne og ønsker alle hjertelig velkommen.

Førsteårslærlingen håper at flere unge nå kan få øynene opp for yrket.

– Jeg håper det blir lagt mer merke til, og at flere kommer inn på anleggsgartner. For det er et veldig morsomt, fint og variert yrke, sier Halvorsen.

Publisert 09.09.2024, kl. 13.21

Read Entire Article