Kraftige reaksjoner på regjeringens kuttforslag: – Svært lite gjennomtenkt

Målet er å tvinge flere i arbeid gjennom en ny, lavere integreringsstønad med streng aktivitetsplikt, ifølge arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

– Hvis vi skal lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb, sier Stenseng.

Regjeringen foreslår også å fjerne dagens ordning med introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte for nyankomne flyktninger. I stedet samles alt i én ny pott.

Ifølge Stenseng vil dette være den mest omfattende endringen i norsk integreringspolitikk på over to tiår.

Streng aktivitetsplikt og lavere økonomisk støtte

Den nye integreringsstønaden kommer med en tydelig merkelapp: Aktivitetsplikt.

Dersom en flyktning ikke har kommet i jobb eller utdanning etter at det faste integreringsprogrammet er ferdig, vil det stilles krav om daglig oppmøte og aktivitet for å beholde pengene. Ved ugyldig fravær vil stønaden bli kuttet umiddelbart.

– Å komme i jobb er bra for den enkelte fordi det gir mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Det gir språktrening og tilhørighet til samfunnet, sier Stenseng.

Endringene skal nå ut på høring, og kan tidligst innføres januar 2028, ifølge regjeringen.

Hovedgrepet er at den økonomiske støtten skal ligge på et lavere nivå enn i dag, slik at det skal merkes på lommeboka at man går fra stønad til lønnet arbeid.

– Nå rydder vi opp og tar nødvendige grep, slik at det skal lønne seg å jobbe, understreker Stenseng.

Reagerer sterkt på forslaget

Flere organisasjoner reagerer kraftig på dagens endringer. Organisasjonen LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk) som jobber for flerkulturelle minoriteter i Norge mener endringene kan øke sjansene for at man ikke når målet om flere flyktninger i jobb.

– Vi må huske at flyktninger flykter fra noe. Det innebærer nedsatt helse og traumer for mange av dem. For mange gjør det at det å stå i arbeid eller lære norsk kan være ekstra utfordrende og tidkrevende, sier daglig leder i LIN, Rabia Musavi.

Redd Barna mener barns rettigheter virker å ha blitt glemt.

– Når velferdsordninger kuttes for å presse foreldre i jobb, er det barna som rammes hardest. Det fremstår som svært lite gjennomtenkt av regjeringen, sier Karin Afeef, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Ønskelig med aktivitetsplikt

UDI forventer at asylstrømmen til Norge vil øke i 2026. Nasjonalt er norske kommuner bedt om å bosette 13.000 personer i 2026. Samtidig har mange kommuner sagt nei til å bosette flere.

Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) har tidligere uttrykt bekymring for at kommunen bruker 80 prosent av sosialbudsjettet på flyktninger, og at norsk integreringspolitikk er feilslått. Han mener det er positivt med et større fokus på aktivitetsplikt.

– At man nå ser ut til å gjøre ganske store endringer er isolert sett ganske bra, fordi det gir også et mulighetsrom for å gjøre store, riktige endringer, sier Arnesen.

Samtidig stiller han spørsmål med hvordan aktivitetsplikten skal følges opp i praksis.

– Det blir interessant å se hva regjeringen skal gjøre når aktivitetsplikten ikke følges. Dersom en familie ikke følger aktivitetsplikten men ikke har strøm eller mat, så er ofte konsekvensen at det skrives unntak fra aktivitetsplikt.