– Vi og en samlet kraftbransje er forskrekket over vedtaket til Statnett.
Det sier konserndirektør for fornybar i Nord-Norges største kraftprodusent Salten Kraftsamband (SKS), Elnar Remi Holmen i Bodø.
– Vi er en region hvor det flommer av kraft. Nå får vi altså ikke lov til å ta den i bruk. Det er helt katastrofe, sier han.
Elnar Remi Holmen
- Konserndirektør fornybar i SKS
Han er ikke den eneste direktøren i nord som tyr til kraftsalver.
– Det er voldsomt. Det er noe av det verste Nord-Norge har opplevd på mange tiår, sier konserndirektør i Nordkraft, Eirik Frantzen i Narvik.
– Det er som å sette strek over hele nordområdepolitikken og strek over all utvikling på ubestemt tid, legger han til.
– Du vil tjene penger på å bygge ut industri nord?
– Vi har aldri vært opptatt av egen lønnsomhet. Vi er opptatt av å få opp forbruket slik at vi kan skape nye industriarbeidsplasser. Så er dette svært, svært alvorlig og egentlig nærmest katastrofalt.
Eirik Frantzen
- Konserndirektør i Nordkraft
Frykter for forsyningssikkerheten
Bakgrunnen for de sterke reaksjonene er at Statnett ikke lenger vil sette av kapasitet i strømnettet for større industriprosjekter i Nord-Norge.
– Det gjør vi av hensyn til forsyningssikkerheten i området, sier Gunnar Løvås i Statnett.
Gunnar Løvås
- Konserndirektør i Statnett
Helt konkret har de satt grensen ved Norges nest største isbre Svartisen i Nordland, hvor det i dag er en flaskehals i strømnettet.
For selv om regionen har overskudd av kraft, er det begrenset hvor mye kraftlinjene kan frakte til og fra kraftverk til kundene.
De neste ti årene anslår Statnett at forbruket i regionen vil øke med 60 prosent.
Bare det neste året vil forbruket øke med 330 MW – nesten et helt Melkøya-anlegg.
Både det vanlige forbruket har økt, men også antallet større industrietableringer.
Prosjekter som allerede har fått tildelt kapasitet i strømnettet beholder imidlertid denne.
Statnett har oppdatert analysene for hvordan kraftsystemet i Nord-Norge vil takle denne økningen.
Den viser at risikoen for effektmangel og spenningskollaps dersom det oppstår en feil, er uakseptabelt stor.
Løvås syns kritikken fra kraftbransjen er «litt harde ord», og sier at de har lagt til rette for en forbruksvekst på 60 prosent.
– Og vi kan ikke trylle alt fram bare med å gjøre tiltak i nettet. Det tar lang tid å bygge ut. Så vi må forholde oss til de fysiske lovene og at forsyningssikkerheten er vår kjerneoppgave.
Titalls står i kø – ser til andre steder
Derfor må nærmere 30 industriprosjekter, alle nord for Svartisen og som har bedt om mer enn 5 MW, smøre seg godt med tålmodighet.
På listen finner vi både datasentre, hydrogen- og ammoniakkproduksjon, oppdrettsnæring, transport og mer tradisjonell industri.
Strømstoppen får også visse konsekvenser for eksisterende prosjekter som vil skalere opp.
I Kvandal i Narvik bygger selskapet Aker og Nscale ett av Europas største datasentre til KI-bruk.
De har allerede fått reservert 230 MW til første trinn av byggingen.
Nscale-sjef i Skandinavia, Stian Jenssen, understreker at Statnetts vedtak ikke får konsekvenser for denne fasen av prosjektet, men at målet har vært å skalere opp.
– Statnetts vedtak skaper naturlig nok stor usikkerhet omkring dette, og vi ser derfor nå på muligheter andre steder, skriver han i en SMS til NRK.
Stian Jenssen
- Sjef for Nscale Skandinavia
– Samtidig håper vi jo at denne situasjonen kan løses. Og vi er klare til å bidra til å finne både kortsiktige og langsiktige løsninger. Det er et paradoks at dette skjer i en region som flommer over av kraft, fortsetter han.
– Burde vært påbegynt for 10–15 år siden
Energiminister Terje Aasland (Ap) sier regjeringen lover å prioritere utviklingen av strømnettet og ny kraftproduksjon i nord, men erkjenner at det burde vært gjort før.
– Dette arbeidet burde vært påbegynt for 10–15 år siden, og burde vært under bygging eller iverksettelse nå.
– Men vi tar tak i det, vi lover å prioritere nettutvikling og ny produksjon i Finnmark, nettopp slik at man kan øke investeringene i næringsliv, trygge arbeidsplassene og utvikle nye arbeidsplasser, sier han.
Terje Aasland (AP)
– Har nordområdestrategien fått seg et skudd for baugen?
– Nei, på ingen måte. Det er fortsatt fullt mulig å utvikle små og mellomstore bedrifter. Vi har også et lovforslag i Stortinget som sier at forsvarsindustri og nasjonal sikkerhetsinteresser skal kunne ivaretas og gis prioritet. Det er ingen grunnlag for å oppheve nordområdestrategien, sier han og legger til:
– Det er nå viktig at Statnett følger opp og løser opp i flaskehalsene som er til hinder for at man kan øke forbruket igjen i nord.
Publisert 23.04.2026, kl. 22.20 Oppdatert 23.04.2026, kl. 22.35





.jpg)







English (US)