Kongen har navigert stødig i år

Det ble litt av et år for det norske kongehuset. Ingenting har preget nyhetsbildet mer. Alle har hatt en mening om alt.

Så mye har skjedd siden sensommeren at hovedpersonen, kong Harald, nesten har kommet i skyggen.

Men samtidig ikke. Hans valg har betydd noe i år.

Lite visste vi hva slags år det skulle bli for det norske kongehuset, da danske Dronning Margrethe i sin nyttårstale i fjor annonserte at hun abdiserte.

Like etterpå kom kong Harald med en uttalelse som står ut i alt mylderet fra Slottet. Noen ganger er uttalelsene derfra plagsomt vage. De overvurderer oss hvis de tror vi skjønner alt mellom linjene.

Men innimellom er det krystallklart.

«Jeg har gitt min ed til Stortinget og den varer livet ut,» sa kong Harald.

Derfor har vi visst gjennom det turbulente året at kongen forblir kongen. Sitatet sier dessuten mye om alvoret i oppdraget kongen har tatt på seg. Det skal vi være takknemlige og ydmyke for.

Monarkiet har sine sider. Alle årets dager jobber norske politikere for å få bukt med at makt og posisjoner går i arv. Bortsett fra når det gjelder kongemakten, der arvefølgen er nedfelt i grunnloven. Det er jo spesielt.

Kong Harald er kanskje mest kjent som en blid type som får salen til å le. Men oppdraget hans er dypt alvorlig. Her fra åpningen av Stortinget i 2024. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Men monarkiet har og sine åpenbare fordeler. Den største styrken er stabilitet. At vi har en vokter av demokratiet som gir kontinuitet, og som skaper en forutsigbar ramme og et alvor i politiske prosesser.

Vi vet også at den symbolske makten kan bli reell i en virkelig krise.

Statsoverhodet forblir det samme, gjennom alle disse stemningsskiftene som treffer politikken. Velgerne hopper raskere mellom partiene enn før.

Vi har sett i løpet av året hva som skjer med dem som er avhengig av kontinuerlig popularitet: I partiene får de panikk når det røyner på.

Det går saktere med Slottet. De kommenterer ikke engang meningsmålinger. Irriterende, og forståelig. Det er jo det som er den vesentlige forskjellen mellom valgte politikerne og nedarvet kongemakt.

Over tid er det selvsagt avgjørende at et klart flertall vil at Norge skal være et monarki. Men når man har avlagt en ed som varer livet ut, er det mindre viktig om populariteten varierer.

Slik året ble, med en skandale av et prinsessebryllup og siktelsene mot Marius Borg Høiby, har kong Haralds uttalelse vokst i betydning. Vi har i det minste kunnet være trygge på at kongen blir ved sin post. Selv om han har trappet ned arbeidet og kronprinsen gradvis gjør mer.

Det var god stemning da kong Harald møtte dronning Margrethe i fjor. Heldigvis har han ikke latt seg inspirere av at hun abdiserte. At han har vært tydelig på at hans ed varer livet ut, har vært viktig i det turbulente året. Foto: Lise Åserud / NTB

Det andre viktige valget kongen tok, handlet om nettopp prinsesse Märtha Louises bryllup. Mye er skrevet og sagt om hennes ukloke beslutninger. Hun utnyttet sin egen tittel kommersielt da hun solgte prinsessebryllupet til Hello Magazine og Netflix.

En lei situasjon for den øvrige familien hennes.

«Vi ønsker ikke at kongehuset skal være til salgs. For å si det sånn,» sa kong Harald i NRK-programmet Året med kongefamilien.

Amen og halleluja. Snakk om klar tale.

Kongefamilien stilte opp det kontroversielle i bryllupet. Noe annet ville vært uhørt. De har rom for at familiemedlemmer tar valg de kanskje ikke ville tatt selv, og er sånn sett et forbilde til etterfølgelse.

Kongehuset skal ikke være til salgs. Kong Harald markerte tydelig avstand til de kommersielle avtalene om fotografering da datteren giftet seg i Geiranger. Dermed fikk de også vakker norsk natur i bakgrunnen på bildene. Foto: Cornelius Poppe / POOL / NTB

Men grensene var likevel tydelige: Kongen gikk ikke med på de kommersielle avtalene. Derfor ble fotoseansene i Geiranger komplett absurd, og samtidig vakkert.

Brudeparet gjemte seg i hvite duker og plasttelt for å stenge norsk presse ute.

Kongehuset, som prinsessen ikke lenger er en del av, stilte opp for norsk offentlighet.

Og så er det Høiby-saken da. Ja, det er ubesvarte spørsmål rundt kongehusets håndtering. Men som monark må kongen trå varsomt når han snakker om en straffesak. Hvert ord statsoverhodet sier betyr noe.

Jeg mener kongen har sagt det han kunne og burde. I talen under Stortingsmiddagen i oktober sa han blant annet følgende: «Av og til er livet rett og slett veldig vanskelig. Det er noe alle kan oppleve – også vår familie.»

Og i NRK-programmet la han til det vesentlige: «Nå må vi la rettsapparatet virke slik det skal. Vi kan ikke komme inn på saken som sådan.»

Han har anerkjent det vonde og vanskelige, og for øvrig pekt på systemet.

Så kan vi velge litt selv hva vi sitter igjen med etter all ståheien. Et kongehus i forfall på grunn av høstens hendelser.

Eller en monark som til tross for alvorlig sykdom har navigert klokt i ekstremt stormfullt farvann.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.