Konflikter på jobben? Som leder kan du være lovbryter.

Et godt arbeidsmiljø er en grunnstein for å ha en skapende og innovativ virksomhet, skriver Marianne Kringlebotn og Anniken Astrup.

Gjør ikke arbeidsgiver jobben for å sikre rutiner for å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø, er det et rettslig problem.

Hvordan vi snakker til hverandre, hvordan arbeidet organiseres og hvordan ledere utøver makt, blir stadig oftere juridiske konfliktsaker. Dette er ikke «myke verdier». Det er ledelsesfaglige standarder og jus som innebærer at arbeidsgiver kan være lovbryter hvis den sosiale kvaliteten mellom kolleger og mellom leder og ansatt havarerer.

Arbeidsmiljøloven krever at det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Arbeidstagere skal ikke utsettes for uheldige psykiske belastninger, og de skal behandles med respekt for integritet og verdighet. Regelverket er nylig skjerpet for å tydeliggjøre arbeidsgivers ansvar.

Kjennetegn ved et godt psykososialt arbeidsmiljø

Et godt psykososialt arbeidsmiljø kjennetegnes av tydelige rammer, trygghet, forutsigbarhet og åpenhet. Ansatte har tydelige roller og ansvar og har tid til å levere på rimelig kjente forventninger. Det er legitimt og ønskelig å si ifra om kritikkverdige forhold. Ansatte har interesserte ledere som gir innflytelse til den ansatte. Et arbeidsmiljø der samhandlingen preges av respekt, likeverd og nysgjerrighet.

Hva som er et «greit nok» arbeidsmiljø, er ikke presist definert og må forstås i kontekst. Det som er sikkert, er at arbeidsgivere ikke kan løpe fra ansvaret hvis arbeidsmiljøet dekker over urimelig høyt arbeidstrykk, utrygghet eller svak ledelse. Gjør arbeidsgiver ikke jobben for å sikre rutiner for å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø, er det et rettslig problem.

Arbeidsgiver har ansvaret

Når dette svikter, ser vi ofte det samme mønsteret: konflikter som får utvikle seg, sykmeldinger, høy omsetning og ledere som «ikke så det komme». Da har ikke lederen vært tilstrekkelig interessert og ikke etterspurt de ansattes synspunkter på en hensiktsmessig måte. Dette er ikke lett, men med den nye presiseringen ligger det en tydelig plikt til at ledere gjør jobben sin. Det er krevende, fordi det er følelser mellom leder og ansatt eller mellom ansatte.

Arbeidsgiver har ansvaret for at ledere har nødvendig kompetanse, at de følger opp konflikter tidlig og forsvarlig, og samarbeider med verneombud, arbeidsmiljøutvalg (AMU) og tillitsvalgte. «Personlig kjemi» eller «de voksne må ordne opp selv» er ikke rettslig holdbare forklaringer.

Arbeidsgiver skal kartlegge risikofaktorer, planlegge og organisere arbeidet slik at psykiske belastninger forebygges, og drive systematisk HMS-arbeid. Det innebærer blant annet at sykefravær skal ses i lys av arbeidsmiljøet.

Kjenner arbeidsgiver til, eller burde kjent til, forhold som sannsynligvis gir uheldige psykososiale belastninger, er det lovbrudd ikke å handle. Medarbeiderundersøkelser er derfor også et rettslig spørsmål: Spør de om relevante forhold – og følges svarene faktisk opp?

Arbeidstager skal bidra positivt

Arbeidsgiver har ansvaret for rammene, men arbeidstagerne har ansvar for å bruke dem og si ifra når de ikke fungerer. Arbeidstagere plikter å medvirke til et forsvarlig arbeidsmiljø. Det betyr blant annet å delta i samtaler og tiltak for å utvikle arbeidsmiljøet. Plikten dekker også å melde fra om forhold som kan true liv og fysisk og psykisk helse.

Arbeidstager skal opptre samarbeidsvillig. Vi ser tilfeller der våre medlemmer bruker kunstig intelligens for å få juridiske «råd» for å forsvare sine rettigheter. Dårlige råd fra KI brukes deretter for å bygge opp under konflikt. Det er ikke klokt for den ansatte og bidrar ikke nødvendigvis til et godt arbeidsmiljø. Også arbeidstager er tjent med nysgjerrighet og åpenhet før rettslige angrep.

Verneombudet – lovens førstelinje

I saker om konflikter, mobbing, trakassering og høyt arbeidspress er verneombudet viktig. Det er en viktig rådgiver for de ansatte. Verneombudet skal bidra til kartlegging og risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet og påse at arbeidsgiver følger loven og setter inn nødvendige tiltak. Et godt verneombud bidrar til tidlige løsninger og til at man unngår at saker ender hos advokater, Arbeidstilsynet eller domstolene.

Tillitsvalgte er bindeledd, vaktbikkje og problemløser. Når de involveres tidlig og gis reell medbestemmelse, reduseres risikoen for konflikter og lovbrudd. Arbeidsgivere og tillitsvalgte som samarbeider og diskuterer åpent, bidrar til et godt arbeidsmiljø. Det kan for eksempel være arbeidstid, organisering, ressursbruk og omstillinger.

Loven er et pålegg om å ha et minimum av ledelsesfaglig standard. Det bør investorer og arbeidsgivere være glade for. Et godt arbeidsmiljø er en grunnstein for å ha en skapende og innovativ virksomhet.