«Kommu­nens reserve­fond bør økes fra vel 100 millioner til 250–300 millioner!»

En mer forsiktig og langsiktig økonomisk kurs for Kvinesdal kommune er ønskelig. Kommunens reservefond bør økes fra vel 100 millioner til 250–300 millioner!

Kvinesdal er en kommune med gode kvaliteter, sterke tradisjoner og et lokalsamfunn som står sammen når det gjelder. Nettopp derfor er det viktig at vi også har en økonomi som gir trygghet, forutsigbarhet og handlingsrom – både i gode og i mer krevende tider.

Kommunen vår er i stor grad avhengig av noen få, men svært viktige inntektskilder. Kraftinntektene har vært en bærebjelke i mange år, men hvor mye vi faktisk får beholde, bestemmes av Stortinget og rammevilkår vi ikke selv kan påvirke. Det gjør at inntektene kan variere betydelig fra år til år.

Utbyttet fra Å Energi er også en viktig del av økonomien vår. Også dette varierer, og de siste årene har selskapet tapt store summer på investeringer utenfor kjernevirksomheten – blant annet i den mislykkede satsingen på Morrow Batteries i Arendal. Når slike prosjekter går dårlig, reduseres utbyttet som kommer tilbake til eierkommunene, og dermed også til Kvinesdal.

Skatteinntektene våre følger utviklingen i næringslivet og økonomien ellers. Summen av dette gjør at kommunen er avhengig av inntektskilder som både er viktige og samtidig uforutsigbare. Det er ikke dramatisk i seg selv, men det krever en forsiktig økonomisk styring som tar høyde for svingningene.

Reservefondet har tradisjonelt vært Kvinesdals økonomiske buffer – en trygghet som gjør at vi kan møte dårlige år uten å måtte kutte i tjenester eller øke belastningen på innbyggerne. Når fondet brukes til å dekke løpende drift, svekkes denne tryggheten. Etter vårt syn er det derfor nødvendig å bygge opp reservefondet til et nivå på 250–300 millioner kroner. Det vil gi kommunen en robusthet som gjør oss bedre rustet til å håndtere både gode og mindre gode tider.

Samtidig mener vi at Kvinesdal bør investere mer for å sikre framtidige inntekter. Det handler om trygge og gjennomtenkte investeringer som kan gi stabile avkastninger over tid. En sterkere buffer kombinert med slike investeringer vil gi kommunen større økonomisk frihet og mindre sårbarhet.

Det er også viktig å være tydelig på ansvarsfordelingen: Det er ikke kommuneadministrasjonen som presser opp budsjettet, men politikerne. Administrasjonen legger fram faglige vurderinger og tallgrunnlag, men det er de folkevalgte som gjør prioriteringene og vedtar utgiftsnivået. Derfor er det også politikerne som må ta ansvar for å sikre en forsiktig økonomisk drift.

Kvinesdal bør ha en forsiktig økonomisk drift. Det handler ikke om å kritisere noen, men om å sikre at kommunen står støtt også når inntektene varierer. Vi bør:

• bygge opp reservefondet til 250–300 millioner kroner

• investere mer for å sikre framtidige og mer stabile inntekter

• være varsomme med å basere drift på inntekter vi ikke selv styrer

• prioritere kjerneoppgaver og unngå unødvendig vekst i driftsutgifter

• planlegge for både gode og krevende år

Kvinesdal er en sterk kommune med dyktige ansatte og engasjerte innbyggere. Med litt mer langsiktighet og nøkternhet i økonomistyringen kan vi sikre at vi også i framtiden har råd til gode tjenester – uansett hvordan kraftpriser, skatteinntekter og utbytter utvikler seg.

Kvinesdal 2. mars 2026

Gunnar Kasin,

Lokallagsleder

Kvinesdal Industri og Næringsparti

Gruppeleder for INP i kommunestyret