Klimaskeptisk i Sibir-kulda? Ekspertenes svar vil neppe overraske

«Kan dere prøve å finne ut hvor det har blitt av alle klimaforskere? Merkverdig stille fra dem når vi opplever den kaldeste vinteren på 16 år. Men hvis vi har 25 grader og sol i juli, er det fullstendig katastrofe. Har dere mulighet til å ringe noen av dem for å sjekke om de har dratt på ferie til varmere strøk?»

Denne eposten kom ramlende inn i TV 2s tipsinnboks i slutten av januar. Kommentarfeltene flommer over med lignende meldinger.

Det skjer etter en kald start på året. Faktisk var januar den kaldeste på 16 år i Norge. Det var også den første måneden på 20 måneder som ikke var varmere enn normalen. 

Og det gir seg ikke: Onsdag varslet meteorolog Eldbjørg Moxnes om Sibir-kulde i helgen. 

Så hvor er det egentlig blitt av klimaendringene? Vi sjekker med forskerne. 

KALD BERGSTAD: 5. januar var det 32 blå på Røros. Foto: Leslie Tangen / TV 2

– Et lite blaff

– I en klimatisk sammenheng er en måned bare et lite blaff.

Det sier Hans Olav Hygen, klimaforsker på Meteorologisk institutt, til TV 2. 

– Været varierer, uavhengig av om det er klima eller ikke. Det er varme og kalde perioder, sier han og legger til:

– Klimaendringene flytter på hva en kald og en varm periode vil være. Det så vi under en kuldeperiode i 2010. Det var ekstremt kaldt, men ikke like kaldt som i kalde år 100 år tidligere. 

KAN FORTSATT BLI KALDT: Hans Olav Hygen, klimaforsker på Meteorologisk institutt, sier vi må belage oss på kalde vintre også i framtiden. Foto: Vilde Jagland / MET

Men selv om det ikke er like kaldt, vil nordmenn måtte være beredt på kalde periode i uoverskuelig fremtid. 

– Kalde perioder blir mindre kalde, litt sjeldnere og med litt svakere bølger, men det vil fortsatt variere fra dag til dag og år til år. Om det slutter, vil det være noe veldig alvorlig, sier Hygen.

Han får støtte av forsker Erik Kolstad ved forskningsinstituttet Norce.

– Dette er slik som skjer av og til, og det kan også skje om 50 år, og om 100 år, for den saks skyld. Det vil alltid være perioder som er kalde, til tross for at man har en global oppvarming som ligger i bakgrunnen. 

KALD SOLDAT: I 2010 var det så kaldt at gardistene utenfor slottet i Oslo kastet paradehatten og tok på seg BFen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Veldig spesielt

Når TV 2 slår på tråden til Kolstad, er hans umiddelbare svar et vi har hørt gjentatte ganger før: 

Det er forskjell på vær og klima. 

– Og det som har skjedd nå, det er veldig spesielt. Det har vært en veldig lang periode med østavind, sier han.

– Været i Norge er veldig sensitivt for hvor luften kommer fra. Hvis luften kommer fra øst, som den har gjort i januar, blir det kaldt. 

Lufta kommer da fra områder i Øst-Europa og Russland der det er veldig kaldt om vinteren. 

– Mens den mer normale situasjonen, og grunnen til at vi har det så ekstraordinært mildt i Norge vanligvis om vinteren, det er at man får luft fra vest og sør, og ofte sørvest.

PÅMINNELSE: – Av og til blir vi påminnet at vi befinner oss ganske langt nord, sier forsker Erik Kolstad ved forskningsinstituttet Norce Foto: Elias Engevik / TV 2

Sammenligner vi med andre steder på samme breddegrad, er det få steder som har like milde vintre som Norge, påpeker Kolstad. 

– Noen ganger oppheves den normalsituasjonen, slik at vi får en værtype som passer mye bedre med den breddegraden vi er på. 

– Av og til blir vi påminnet at vi befinner oss ganske langt nord.

– Hvis noen spør

Kolstad forteller at han allerede i oktober spådde at vinteren kom til å bli kald. 

– Det var tegn på det allerede i høst. Jeg må ærlig talt si at jeg ikke trodde det skulle være så langvarig. At vi nesten skulle ned på 2010-nivå, var litt overraskende for meg. 

– Men hvis noen spør hvor klimaforskerne er, driver vi også med denne type ting. Vi prøver å forstå hvordan atmosfæren fungerer. 

Mildere globalt

Selv om vi i Norge hadde en, sammenlignet med de siste årene, uvanlig kald januar, sier tallene noe annet for hele kloden sett under et. 

Ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus var årets januarmåned den femte varmeste noen gang. Den var 0,28 grader kaldere enn fjorårets, som var den varmeste som noen gang er registrert.

Større svingninger enn vanlig i de polare jetstrømmene sendte kald luft fra Arktis sørover og bidro til svært kalde perioder på store deler av den nordlige halvkule, slår de fast.

– Vanligvis er jetstrømmene med på å styre lavtrykk og stormer og sånn inn mot kysten vår om vinteren, sier Kolstad. 

– Men nå i år så har den flyttet seg ganske langt sørover, så disse lavtrykkene har i stedet gått lenger ned på kontinentet. 

– Kraftig påminnelse

Norden, Baltikum, Øst-Europa, Sibir og østlige og sentrale deler av Nord-Amerika opplevde omfattende kulde.

– Januar 2026 ble en kraftig påminnelse om at klimasystemet kan noen ganger gi svært kaldt vær i en region og ekstrem varme i en annen, sier Samantha Burgess, som er strategisk klimasjef for Det europeiske senteret for mellomlang værvarsling (ECMWF).

– Samtidig som menneskelig aktivitet fortsetter å drive fram langsiktig oppvarming, viser de siste hendelsene at robusthet og tilpasning til tiltakende ekstremutslag er avgjørende for å forberede samfunnet på fremtidig klimarisiko, sier hun.

Det største avviket med varmere temperaturer enn normalt var også i nord, nærmere bestemt på de arktiske øyene i Canada, Grønland og de østligste delene av Russland.