20 hours ago
7
Iran-krigen er utfordrende for Ukraina. Men det finnes likevel grunner til optimisme.
Publisert 20.03.2026 23:47 Sist oppdatert 10 minutter siden
I skyggen av en ny krig, reiser Volodymyr Zelenskyj fortsatt rundt i Europa i håp om stadig større støtte til sitt lands krig med naboen i øst.
Landet han er president for, Ukraina, er den «ultimate taperen» av krigen mellom Israel, USA og Iran, sa forsker Ed Arnold ved Royal United Services Institute i London da Zelenskyj besøkte den britiske hovedstaden denne uken.
Det begrunner han med at krigen tapper de amerikanske lagrene for forsvarsmissiler som er avgjørende for å skyte ned russiske missiler over Kyiv.
I et intervju med BBC sier Zelenskyj at han har en «veldig dårlig følelse» for hvordan Iran-krigen påvirker Ukraina-krigen. Han peker særlig på at fredsforhandlingene blir «konstant utsatt»
Mer om fredsforhandlingenes skjebne senere.
– Jo større er problemet
Zelenskyj har hevdet at bare de første dagene av USAs angrep på Iran ble det brukt 800 missiler av det amerikanske patriotsmissiler. Det er flere enn gjennom fire år med krig i Ukraina.
Det amerikanske patriots-systemet er de eneste som kan ta ned de russiske ballistiske missilene, påpeker sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Det har fra før vært et problem at Ukraina har for få av disse rakettene, ifølge Bukkvoll.
– Det er begrensa hva som lages av dem, og de er vanvittig dyre. Amerikanerne og deres allierte i området rundt Iran bruker de i større grad selv. Det er ikke tomt i Ukraina ennå, tror jeg. Men jo lenger denne krigen varer, jo større er problemet her, sier han.
Palle Ydstebø peker også på patriotssystemet som den kanskje største utfordringen for Ukraina.
Han ser likevel et lyspunkt. Nylig sa Zelenskyj at Ukraina vil bli de første til å teste ut det nye franske samp/t-luftforsvaret.
– Systemet hevdes å ha tilsvarende, om ikke bedre, kapasitet enn patriotssystemet, sier Ydstebø.
– Det er kjørt
Ettersom Russland har brukt iranskproduserte droner i krigen mot Ukraina, og også produsert lignende droner i Russland, har Ukraina utviklet sitt eget avanserte droneforsvar.
Det kan være til fordel for Ukraina.
– Der kan både ukrainerne, med å hjelpe de landene med den type utstyr, kanskje hindre at så mange av patriotmissilene blir brukt opp. Og de kan styrke sin stilling innad i USA, sier Bukkvoll.
Han legger til at det er vanskelig å si hvor mye det i realiteten vil ha å si ovenfor USA.
– Men jeg tror nok ukrainerne tenker sånn i hvert fall, at det styrker våre kort i Washington at vi bidrar på det området, sier Bukkvoll.
– Om det viser seg å være et godt, og mer kostnadsaffektivt alternativ til å kaste vekk luftvernraketter i millionklassen på billige droner, skal du ikke se vekk fra at dette kan gi litt uttelling, sier Palle Ydstebø.
En som tviler sterkt på at Zelenksyj vil få noe ut av å bistå USA i Midtøsten, er Karsten Friis.
– Jeg tror ikke han får noe fra USA. Det tror jeg er kjørt. Trump-administrasjonen har ikke noe til overs for Ukraina, sier Nupi-forskeren.
Mulighet
Zelenskyj har flere ganger de siste ukene sagt at USA trenger hjelp fra Ukraina for å takle iranske angrepsdroner.
Trump har avvist dette.
– Den siste personen vi trenger hjelp fra er Zelenskyj, sa Trump til NBCs «Meet the press» lørdag.
Selv om Donald Trump ikke virker veldig interessert, har Ukraina sendt 200 antidrone-eksperter til Midtøsten de siste ukene, ifølge Zelenskyj. De bistår land i regionen som alle har blitt angrepet av Iran siden krigen startet.
– Det kan være greit å ha rike arabiske land på sin side, sier Friis.
NTNU-forsker Jo Jakobsen påpeker at det i dag stort sett bare er Europa, kanskje bare Vest-Europa, som står fullt og helt på Ukrainas side
– Land rundt om i verden er langt mer tvilende til at dette er en moralsk forkastelig russisk krig. Det er veldig balansert. Land som Emiratene og Saudi-Arabia har et like godt forhold til Russland som til Ukraina.
Derfor vil det være viktig for Ukraina å bedre forholdet til «tross alt ganske viktige stater» i Midtøsten, mener Jakobsen.
– Så for Ukraina er det uansett fornuftig å bruke denne sjansen til å bidra med det de kan, sier han.
Oljehjelp for Russland
En annen ting krigen i Midtøsten påvirker, er verdens oljeproduksjon og -eksport.
Sist uke ble det kjent at USA i en 30 dagers periode vil tillate land å kjøpe russisk olje og bensin som allerede befinner seg på tankskip på havet, som ledd i forsøket på å dempe den kraftige økningen av oljeprisen som følge av krigen mot Iran.
Ifølge Financial Times håver Russland nå inn 150 millioner dollar ekstra – om dagen.
– Om krigen i Iran blir langvarig, og tilsvarende at oljeprisen blir langvarig høy, så er det bekymringsfullt, og til fordel for Russland. Russland har penger til å føre krigen en stund fremover, men de må lånefinansiere. Hver dag de fortsetter krigen, lager de problemer for sin egen økonomi på sikt, sier Bukkvoll.
– Om de får mer oljepenger, så vil de problemene på sikt bli mindre og kanskje vil også villigheten til å fortsette krigen være større.
Gjenstår 5 prosent
Så var det disse fredsforhandlingene. Torsdag bekrefter Russland, ifølge avisa Izvestija, at fredssamtalene mellom USA, Russland og Ukraina er satt på pause under Iran-krigen.
– Det er et problem, selv om det ikke er sånn at Ukraina har kjempetro på fredsforhandlingene, så er heller ikke uviktige, sier Bukkvoll.
Han var onsdag i et møte med ukrainske parlamentarikere i Oslo. Der ble han fortalt at man er så godt som ferdig med 95 prosent av en mulig fredsavtale.
– Men de fem siste prosentene er jo spørsmålet om Donbas. Og det er det som er avgjørende her, sier han.
Siden Vladimir Putin gikk til fullskala krig i 2022, har Donbas vært ett av de store målene. Amerikanske medier har tidligere meldt at USA ber Ukraina gi opp Donbas, men ukrainerne har kjempet mot.
English (US)