Klimaministeren setter ned foten: Vil ikke sende inn FN-mål mot Stortingets vilje

GIR STORTINGSLOVNAD: Andreas Bjelland Eriksen sier at han vil høre på Stortingets flertall. Han har ikke gitt opp å vinne saken der. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Aps stortingstopp åpnet for å levere klimamål til FN uten stortingsflertall bak seg. Helt uaktuelt, lover statsråden.

• 

• Eirik Røsvik

Onsdag 4. juni kl. 19:12

Stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) åpnet i et intervju med Altinget for at regjeringen kunne sende klimamålene til FN selv om de ikke fikk flertall i Stortinget.

Han er saksordfører for klimameldingen og har ledet arbeidet med den i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Men det skjer ikke – lover nå regjeringen:

– Regjeringen kommer ikke til å sende et nytt klimamål til FN uten flertall for det i Stortinget. Vi har aktivt bedt om Stortingets mening om klimamålet. Vi kommer til å respektere det Stortinget bestemmer seg for, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til VG.

Frp, Sp og MDG reagerte alle kraftig og kalte Ap arrogante. WWF beskrev uttalelsen som en skandale.

<-Mani Hussaini

Saksordfører for klimameldingen og Ap-representant i energi- og miljøkomiteen

– Har du kjeftet på Hussaini?

– Nei, han gjør en strålende jobb for å skaffe flertall for regjeringens politikk. Vi er enige om hva regjeringen skal gjøre i denne saken, sier han.

Hussaini viser til sitatene han ga til Altinget.

–⁠ Vi vil gjerne forsøke å samle et bredt flertall bak dette, men forrige gang vi hadde slike mål, så meldte vi inn målene til FN før vi senere kom til Stortinget og oppdaterte klimaloven. Man kan se for seg at man gjør det på samme måte, sa han og utdypet:

– Hvis det Stortinget vil er å flytte makt fra Stortinget til regjeringen på et så viktig spørsmål, så er det opp til Stortinget.

– Vanskelig å kommentere

Norge skal melde inn nytt klimamål til FN for 2035. Ap-regjeringen ønsket å lovfeste et mål om at utslippene skal reduseres med minst 70–75 prosent sammenlignet med 1990 innen 2035 i ny klimalov.

Opprinnelig ønsket Ap-regjeringen et bredt forlik i Stortinget, men i forrige måned ble det klart at dette hadde strandet etter at partiene etter tur meldte seg ut av forhandlingene.

Ap har foreløpig kun støtte fra Høyre og mangler i øyeblikket én stemme for flertall.

Disse tre politikerne har gått ut med kraftig refs av Ap etter utspillet fra Hussaini:

<-Sylvi Listhaug

Frp-leder og kritiker

<-Marit Arnstad

Sps parlamentariske leder og kritiker

<-Une Bastholm

MDG-stortingsrepresentant og kritiker

– Frp, Sp og MDG sier at dere er arrogante. Sp og MDG sier at de ikke opplever en reell vilje til forhandlinger om klimamålet. Gjør det inntrykk på deg?

– Det gjør inntrykk på meg at vi ikke klarer å finne en bred enighet i klimapolitikken, særlig slik verden ser ut nå. Inngangen til kritikken fra partiene er forskjellige og politikken de ønsker seg på klimafeltet er veldig forskjellig. Men vår dør står fortsatt åpen, sier Eriksen.

– Men hva tenker du om nettopp det at kritikken om arroganse kommer fra et så vidt spekter av norsk politikk som MDG, Sp og Frp samtidig?

– Det er vanskelig for meg å kommentere direkte. Jeg er opptatt av at vi skal være opplevd som et parti som søker så bred enighet som mulig, sier han.

Tar klima-selvkritikk

Regjeringens minstemål for utslippskutt er tre prosent under det som uansett vil nås innen 2035 med dagens planer, ifølge regjeringens fremskrivinger.

«Pinlig» av Ap som «har mistet all troverdighet på klima», kommenterte MDGs Une Bastholm.

– Litt for lenge har det vært sånn at vi i norsk politikk har satt høye mål, men ikke jobbet like mye med politikken for å nå dem. Dette viser at regjeringen har planer for å nå de målene vi setter oss. Det er ikke noe negativt. Vi er både ambisiøse og realistiske, svarer Eriksen.

SYRIN-HØVDING: Andreas Bjelland Eriksen rykket nylig ut i VG for å si at han ville frede norske syriner etter et forslag fra Miljødirektoratet om å forby dem. Foto: Kristoffer Hansen/KLD

Han sier at et flertall for klimamålene vil gi norsk næringsliv nødvendig forutsigbarhet i årene som kommer.

Eriksen sier at norske politikere har satt høye mål siden 2008. Han tar samtidig selvkritikk for at regjeringen ikke ligger an til å nå ambisjonen for 2030.

– Vi satte et omstillingsmål om 55 prosent kutt innen 2030 som det i ettertid viste seg var krevende å nå. Disse målene satte vi før energikrisen traff oss, sier Eriksen.

Arbeiderpartiet er nå avhengige av at et parti eller stortingsrepresentant endrer mening og stemmer for regjeringens forslag som annetvalg. Eller at Irene Ojalas Pasientfokus eller uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde (Frp) stemmer for det.

– Vi er villige til å diskutere det meste i klimapolitikken. Jeg håper fremdeles på flertall, sier han.