Klimaministeren om foreløpig avtaletekst: – Ikke god nok

1 week ago 9

Forhandlingene på klimatoppmøtet i Brasil fortsetter på overtid i Brasil.

Samtidig reiser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) reiser tilbake til Norge i kveld.

– Nå har vi og andre land vært med og gitt våre siste tilbakemeldinger til presidentskapet her på klimatoppmøtet, sier Eriksen.

Dette er anbefalinger til hvordan man ifølge klimaministeren bør forsterke klimaambisjonene i avtaleteksten.

Flere fra den norske delegasjonen blir igjen i Belem, der klimatoppmøtet fortsetter.

– Hvordan vurderer du det som ligger på bordet pr. nå?

– Det er ikke godt nok. Det har Norge og mange andre land vært tydelige på. Særlig fordi det ikke klarer å ta tak i det store gapet mellom målene i Paris-avtalen og hvor vi er på vei fremover, og jobbe for å forsterke mer klimapolitikk fremover, sier Bjelland Eriksen.

Ultimatum

Minst 29 land – blant dem Frankrike, Storbritannia og Tyskland – truet tidligere fredag med å nekte å skrive under en slutterklæring fra årets klimatoppmøte om den ikke nevner utfasing av fossile brennstoff.

Norge stilte seg ikke bak ultimatumet på klimatoppmøtet.

Årets klimatoppmøte i brasilianske Belém går nå inn i sluttfasen.

Fredag er siste dag, men på ettermiddagen i Brasil er det ikke kommet til enighet om en slutterklæring.

Selv om det er flere stridstemaer – særlig om klimafinansiering – er det kull, olje og gass som er den store bøygen.

Fredag ettermiddag pågår det møter bak lukkede dører om slutterklæringen.

– Vi kan ikke akseptere teksten slik den foreligger. Det er en reell fare for at vi ikke kommer til enighet, sa EUs representant i møtet, ifølge kilder NRK har snakket med som følger det lukkede møtet.

Wopke Hoekstra, European Commissioner for Climate, på COP30

Veikart om fossile brennstoff

I det første forslaget til slutterklæring tirsdag var det en formulering om «å lage et mulig veikart for omstillingen bort fra fossile brennstoff».

Det var en oppfølging av slutterklæringen fra toppmøtet i Dubai for to år siden.

I Dubai ble omstilling bort fra fossile brennstoff nevnt for første gang i klimaforhandlingenes 28 år lange historie.

Tatt bort forslag

Natt til fredag la den brasilianske ledelsen av møtet frem et nytt forslag til slutterklæring.

Der var formuleringene om veikart tatt bort.

Faktisk var hverken fossile brennstoff, kull, olje eller gass nevnt med et eneste ord i det nye forslaget.

Vakte sterke reaksjoner

En rekke land reagerte kraftig på at fossile brennstoff ikke ble nevnt.

The Guardian skriver at minst 29 land har sendt et brev til den brasilianske møteledelsen med beskjed om at de ikke vil undertegne en slutterklæring

Colombia, Frankrike, Storbritannia og Tyskland er blant de 29 landene som har skrevet under på brevet.

Den franske ministeren for økologisk omstilling, Monique Barbut, var blant de som brukte sterke ord.

– Hvem er de største bremseklossene? Vi kjenner dem alle. Det er selvfølgelig de oljeproduserende landene. Russland, India, Saudi-Arabia. Men de får følge av mange framvoksende land, sa Barbut.

Også FNs generalsekretær António Guterres advarte fredag om at Saudi-Arabia står i spissen for et forsøk på å blokkere en avtale.

Norge ikke med

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen sier til NRK at Norge ikke er blant landene som har skrevet under på brevet. Selv om Norge tidligere under møtet har støttet forslaget om et veikart.

– Norge har ikke signert det brevet som stiller ultimatum om at det må komme veikart inn i den endelige teksten, sier han.

Eriksen sier at det er først og fremst fordi Norge tror det er usannsynlig at en del land kan være med på det.

Da må vi være med på å lete etter andre kompromisser, sier han.

I tillegg trekker han frem at det i dag ikke er noen ramme eller mandat for hva et sånt veikart skal jobbe med.

– Så hvis land tvinger det med i teksten her, er vi redd for at et sånt veikart blir et sted ¨diskutere prosess og ikke klimapolitikk de neste par årene, sier Eriksen.

Dette er klimatoppmøtet COP30

Hva håper man å oppnå på dette møtet?
COP30 arrangeres i Belém, Brasil, og er det 30. møtet i rekken.
Hovedmålsetningen for COP30 vil være å styrke avtaler som er inngått på tidligere COP-møter, og styrke internasjonalt samarbeid for å begrense global oppvarming ved å sørge for at Parisavtalen fortsatt står sterkt.
Det handler blant annet om tiltak for å redusere karbonutslipp, finansiering av klimatiltak i utviklingsland og støtte til land som er særlig utsatt for klimaendringer. Bevaring av regnskog er også et gjennomgående tema, og det vil bli presentert et nytt fond for dette.
Hvorfor arrangeres møtet i utkanten av Amazonas, verdens største regnskog?
Brasil er vertskap for COP30. Over 50 prosent av Amazonas ligger i landet. Bevaring av klodens regnskoger er helt avgjørende for å unngå store klimaendringer. Ved å holde møtet ved regnskogen, håper man at de store utfordringene med bevaring av den vil få større oppmerksomhet.
Har verdens land greid å redusere klimautslippene siden 1992?
Nei. De globale utslippene av CO2 har økt med 49 prosent fra 1990 til 2025.
I den samme perioden har den globale konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren - som har direkte sammenheng med temperaturstigningen - økt med omtrent 20 prosent.
Den største årsaken til at klimagassutslippene øker, er forbrenning av kull, olje og gass.
Hvis utslippene har økt kraftig er vel de internasjonale klimaforhandlingene mislykket?
De fleste av verdens land har satt seg mål for hvor mye CO2 de skal kutte innen 2030 og 2035. Mange land har klart å redusere redusere utslippene.
Dette skyldes i stor grad at Parisavtalen og klimatoppmøtene har bidratt til oppmerksomhet om klimaproblemene.
Dette i sin tur har bidratt til utvikling av ny, fornybar energiproduksjon - som sol- og vind - og til utvikling av biler og andre transportmidler med lave eller ingen utslipp.
Fortsatt engasjement, økt samarbeid, og mer ambisiøse tiltak vil være avgjørende for å oppnå de globale klimamålene.

– Vil ha slutterklæring

Eriksen sier at Norge ønsker at det blir tatt med formuleringer om fossile brennstoff i en slutterklæring.

– Jeg er skeptisk til å støtte en tekst som ikke sier at vi skal følge opp de beslutningene som vi har tatt før; at vi skal jobbe for energiomstilling, at vi skal jobbe for å omstille oss bort fra olje og gass i hele verden, sier han.

Han vil at verden skal ha et tydelig budskap fra årets klimatoppmøtet.

– Det å ikke få noen beslutning her om at vi forplikter oss til noe, er det som vil være aller mest synd å få ut av dette toppmøtet, sier Eriksen.

Må være enstemmige

Alle beslutninger på klimatoppmøtet må være enstemmige. Det er i motsetning til en del andre prosesser i FN-systemet.

Cicero-forsker Solveig Aamodt sier at det er de mest ambisiøse som har fått minst gjennomslag i forslaget til slutterklæring.

– Det er også de som har mest å tape på at det ikke blir noe overordnet dokument og en overordnet enighet ut fra dette møtet, så det er nok de som har minst å presse med, sier hun.

Aamodt sier at forslaget som er kommet nå, bærer preg av at det er de store utviklingslandene som har fått gjennomslag og de vil ha minst mulig konkret inn i den teksten.

Nå håper hun på at landene som har satt ultimatumet, kan fått litt gjennomslag.

– Jeg håper at de klarer å presse litt, sånn at det kommer litt mer ambisjoner ut fra dette møtet her, sier Aamodt.

Rødt reagerer

Sofie Marhaug, 2. nestleder i Rødt, reagerer på at den norske klimaministeren ikke har skrevet under på brevet.

– Istedenfor å stå skulder til skulder sammen med våre nærmeste naboer og land vi vanligvis liker å sammenligne oss med, velger regjeringen å stille seg på sidelinjen sammen med noen av de mest autoritære regimene i verden, sier hun.

Også Greenpeace reagerer kraftig på den norske holdningen.

– Norge kan ikke gjemme seg bak klimabremsene. Som rik fossilnasjon må vi stille oss sammen med de 29 landene og kreve en revidert tekst. Hvis Norge tier nå, velger vi helt feil side av historien, sier Elise Åsnes i Greenpeace.

Kaller det dobbeltkommunikasjon

MDGs klima- og energipolitiske talsperson Frøya Skjold Sjursæther, er også meget kritisk.

– Det nytter ikke å reise på utenlandskonferanser og støtte gode intensjoner, for så å dra hjem til Norge og gi full gass i oljeutvinningen. Her driver klimaministeren med et nytt nivå av dobbeltkommunikasjon.

Hun sier at regjeringen støtter ideen om oljeutfasing på klimatoppmøtet, men vil ikke stå sammen med Tyskland og Storbritannia i å kreve handling.

– Det er det samme som de gjør i klimapolitikken hjemme i Norge: Støtter fine klimamål, men sier nei til nesten alle klimatiltak for å kutte utslipp, sier Sjursæther.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)

Gå til NRKs Klimastatus

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

Publisert 21.11.2025, kl. 15.58 Oppdatert 21.11.2025, kl. 23.46

Read Entire Article