Klimamålet er «dødt» uten radikale grep

– Er det mulig for regjeringen å nå klimamålene sine for 2030?

– Nei.

Miljøstiftelsen Zero legger torsdag frem Zerorapporten, som viser hvordan Norge kan kutte betydelige utslipp til 2030 og 2035. Rapporten viser at regjeringens klimamål er utenfor rekkevidde.

– I en normal økonomisk situasjon, er det rett og slett ikke mulig å nå regjeringens klimamål. Tiden er for knapp, sier Zero-leder Stig Schjølset.

– Ikke holdt det de lovet

– Det er klart det er skuffende, at vi setter mål som vi ikke klarer å nå, sier Schjølset.

Målet til regjeringen er å redusere klimagassutslippene i Norge innen 2030 med minst 55 prosent – sammenlignet med utslippene i 1990.

Det er dette målet både Miljødirektoratet og nå Zero sier er «dødt».

KAN TJENE MER: Ifølge Zero tjener staten mer penger på klimapolitikk enn de har utgifter. Og handlingsrommet er større enn man skulle tro, sier Stig Schjølset. Foto: Heiko Junge / NTB

– Var målet i utgangspunktet for ambisiøse? 

– Nei. Hadde politikerne våre strammet inn noen hakk tidligere, kunne vi kanskje klart det, sier Schjølset.

Da Zerorapporten ble publisert for første gang i 2022, var målet fremdeles mulig å nå. Det er det ikke lenger. 

Men det har ikke stått på lovnadene. Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet regjering høsten 2021, slo statsminister Jonas Gahr Støre fast at «klima og natur skulle være rammen for alt». 

– Slik har det ikke blitt, sier Schjølset.

KOMMER IKKE I MÅL: Norsk klimapolitikk er ikke tilstrekkelig for å nå Norges egne klimamål. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Allerede da Støre-regjeringen satte målet var målet vanskelig å nå. Men taktskiftet vi trengte har uteblitt. 

Tjener på klimapolitikk

Zero tar også et oppgjør med debatten om at klimasatsing nå må vike for krig og andre kriser.

Ifølge Zero sine beregninger er statens årlige inntekter fra klimapolitikken – i form av Co₂-avgiften – nemlig større enn statens årlige utgifter til klimapolitikken.

– Det er store kostnader knyttet til klimapolitikken, men inntektene er større, sier Schjølset.

Om regjeringen i tillegg innfører klimaforslagene i rapporten, ville inntektene vært langt høyere.

Mange av forslagene – som forbud mot fossil fyring i industrien, klimakrav i jordbruksavtalen og på offshore fartøy, eller flere vindmøller på land – har heller ingen kostnad over statsbudsjettet, skriver de.

– Vi trenger ikke nødvendigvis lavere verdiskapning for å nå klimamålene våre. Vi kan kutte utslipp uten å redusere levestandarden, sier Schjølset.

Hvis vi virkelig vil

– Det som blir stadig tydeligere, er at jo lenger vi venter, jo mer drastiske tiltak må politikerne gjøre. Klimaendringene vil også bli mer dramatiske jo lenger vi venter med å kutte utslipp, sier Schjølset.

Men hvis politikerne virkelig vil, er det fortsatt mulig å nå omstillingsmålet, slår Zero-rapporten fast. 

– Da må politikerne til slutt gjøre radikale grep, som vil merkes mer i befolkningen.

I rapporten har Zero konkrete eksempler på dette:

LEGGE NED? Ekofisk i Nordsjøen er et av de eldste oljefeltene som fremdeles har produksjon. Som et «radikalt grep» foreslår Zero å legge ned noen av de eldste feltene. Foto: Carina Johansen

• Legge ned de eldste oljefeltene på norsk sokkel. 
• Fange mer CO₂ direkte fra luft – vil kreve store summer.
• Innføre fartsreduksjon i sjøfarten. Lavere fart gir lavere utslipp.
• Øke innblandingen av biodrivstoff.

Zero skriver i rapporten at de anser tiltakene som svært urealistiske i dagens storting.

– Vi har altså fortsatt muligheten, men det krever dramatiske grep for å oppnå reelle utslippskutt, sier Schjølset.

Han understreker at tiltakene først og fremst viser hva som må til for å bøte på politikernes somling i klimapolitikken, og ikke nødvendigvis er tiltak Zero anbefaler.

Sakte fart – på sjøen

Et av forslagene er å tvinge skip og båter til å kjøre saktere.

Maritim sektor er blant de som forurenser mest. Bare i 2023 hadde maritim transport et utslipp på over fire millioner tonn CO₂. Og utslippene øker.

SAKTE: Til tross for innsatsen maritim sektor har lagt ned, er det fortsatt et stort etterslep i antall grønne skip. Foto: Halvard Alvik / NTB

Næringen er derfor langt unna ambisjonen om å halvere utslippene fra 2005 til 2030.

Å pålegge fartsgrenser for ulike type skip, ville redusert bruk av drivstoff og kutte utslipp. 

– Dette kan imidlertid ha negative konsekvenser for transporttider og logistikk, noe som ville møte motstand fra næringen og være politisk utfordrende å innføre, står det i rapporten.

Svekker posisjonen

Regjeringen har hatt problemer med å sette forpliktende nasjonale mål, mener Zero.

– At vi ikke klarer å nå eget mål, svekker Norges internasjonale posisjon. Vi er ikke verst i verden, vi gjør mye bra, men skal vi ha troverdighet, må politikken være i tråd med ambisjonene, sier Schjølset.

MÅ MER TIL: Zero konkluderer at det fortsatt er mulig å oppnå betydelige utslippskutt i Norge innen 2030 og 2035, men at klimapolitikken må styrkes. Foto: Click to add byline

Zero-lederen påpeker at Norges strategi med å kjøpe klimakvoter i andre land er usikker, fordi det ikke alltid gir ønsket effekt.

– Dessverre har det ikke vært politisk vilje til å forplikte seg til hva vi skal gjøre her hjemme. Ingen har vært villige til å binde seg til masten.

Andre land, som Danmark, Tyskland og Storbritannia, har derimot satt seg tydelige nasjonale mål.

– Slik har de også integrert klimapolitikken på en mye mer konkret måte, sier Schjølset.