Klimakrise til middag

Gå en tur gjennom Oslos gater, se en YouTube-video eller scroll gjennom nyhetene i noen minutter, så vil du møte på et kjent syn: Reklame for svinekjøttdeig, lammelår og «familiepakker» med grillpølser til nedsatt pris.

Uke etter uke konkurrerer Norges største dagligvarekjeder om å gjøre kjøtt stadig mer synlig, attraktivt og til en del av middagen din.

Omgitt av røde flagg – som FNs meteorologiske organisasjons advarsel om «rekordstor klimauvekt» og en stadig raskere global oppvarming, stikker disse reklamene seg ut som sigarettannonser rettet mot barn.

Som forbrukere vet vi at det vi kjøper og spiser har betydning. I en mye sitert studie publisert i tidsskriftet Science, konkluderer Joseph Poore og Thomas Nemecek med at å redusere kjøttkonsumet vil gi større klimafordeler enn det tiltak fra produsentene noen gang kan gi.

De hevder at å spise mindre kjøtt er den «viktigste enkeltfaktoren» forbrukere kan benytte seg av for å redusere sitt miljøavtrykk.

På verdensbasis er økningen i kjøttforbruket vårt alarmerende. Vi spiser omtrent dobbelt så mye kjøtt per person som for 60 år siden – i tillegg til at befolkningen har doblet seg. Den samlede effekten er et enormt press på skogene, biologisk mangfold, vannsystemene og klimaet.

Dette er ikke noe nytt. I 2013 rapporterte FAO FNs organisasjon for ernæring og landbruk at husdyrproduksjonen alene står for rundt 14,5 % av de globale klimagassutslippene – noe som kan sammenlignes med hele transportsektoren.

Den gjennomsnittlige nordmannen spiser omtrent 123 gram kjøtt og kjøttprodukter per dag, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

EAT-Lancet-kommisjonen anbefaler å ikke spise mer enn 43 gram kjøtt per dag (14 g rødt kjøtt, 29 g fjærkre). Til sammenligning veier en gjennomsnittlig pølse omtrent 80 gram.

Likevel, i stedet for å hjelpe forbrukerne med å gå over til et mer bærekraftig kosthold, gjør supermarkedene i Norge det motsatte – de forsterker forestillingen om at kjøtt bør være sentralt i hvert måltid, og lokker oss med rabatter og kampanjer som fremstiller kjøtt som det billigste og enkleste valget.

Når hver eneste skjerm forer oss reklamer med budskap om at middagen må inneholde kjøtt, blir det vanskelig å forestille seg alternativer.

Vi har sett denne typen skadelig markedsføring før, og vi har tatt grep. Fra forbudet mot tobakksreklame på 70-tallet til det nylige forbudet mot reklame for fossilt brensel i byer som Haag, Stockholm og Firenze, og til og med på nasjonalt nivå i Frankrike. Fra og med 1. Mai ble Amsterdam verdens første hovedstad som innførte forbud mot offentlig reklame for kjøtt (og fossilt brensel).

Logikken er klar: Hvis vi virkelig vil ta tak i klimakrisen, kan vi ikke la de næringene som driver den frem, dominere den offentlige innflytelsen.

I oktober i fjor innførte Norge et omfattende forbud mot markedsføring av usunne matvarer rettet mot barn. Vi vet altså at regulering av reklame er mulig i Norge, og i mange tilfeller ønskelig.

Hva med et lignende forbud mot matvarer som er skadelige for miljøet?

Norge er stolt av sitt klimalederskap. Likevel markedsføres forbruk med høye utslipp fortsatt med entusiasme og kreativitet over hele landet vårt.

Det er et økende misforhold mellom det vi sier om klimaansvar og det vi tillater å bli markedsført i våre offentlige rom.

Politikk bør være i tråd med samfunnets mål.

Et forbud mot kjøttreklame kan høres radikalt ut, men det gjorde også reklamebegrensningene for tobakk, og mer nylig, fossilt brensel i de nevnte byene, da de ble innført.

Disse tiltakene handler ikke om å begrense den enkeltes valgfrihet. Folk vil fortsatt stå fritt til å spise det de ønsker. Målet er ganske enkelt å stanse den stadige påvirkningen i én retning – for å skape rom for mer informerte og bevisste valg.

Her har både velgere og politikere en rolle å spille. Som velgere, har vi makten til å kreve at klimamålene og den daglige politikken henger sammen. Politikerne kan begynne å utforme reguleringer av matreklame som tar hensyn til miljømessige realiteter.

Å spise mindre kjøtt er et av de mest effektive tiltakene den enkelte kan gjøre for å redusere sitt miljøavtrykk. Da bør ikke våre offentlige rom oppfordre oss til å gjøre det motsatte.

Det er på tide å forby kjøttreklame.

Kronikkforfatteren arbeider som rådgiver i Regnskogfondet, men skriver denne teksten som privatperson.