Klæbos gullkosthold: – Han spiser veldig rent

Pappa Haakon Klæbo sørger for at motoren til verdens beste skiløper får riktig drivstoff. Til mesterskap er det en spesiell te-miks som gjelder.

Haakon Klæbo handler i en lokal frukt og grønt butikk i Cavalese. Her har han vært mye de siste fem ukene. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Det er jo ikke noe Michelin-standard på maten. Veldig mye handler jo om å lage ting fra bunnen av, han spiser veldig rent. Det handler om å ha gode råvarer.

Det høres ut som Eyvind Hellstrøm, men det er altså Haakon Klæbo VG har møtt til intervju.

Johannes Høsflot Klæbo jakter sitt 12. strake mesterskapsgull 12. strake mesterskapsgull I fjor vant han seks av seks i Trondheim-VM. I Milano/Cortina-OL har han vunnet fem av fem. på lørdagens femmil kl. 11, en sjelden kraftprøve i tøffe løyper.Da er det viktig å ha spist og drukket godt i forkant.

Far Klæbo har vært med sønnen på alt av treningsleirer i årevis. Der har han dag inn og dag ut sikret at riktig mat er klar til riktig tid etter øktene.

Men han har ikke alltid har truffet blink ...

Under en bursdagsfeiring i Livigno et år skulle Haakon imponere med biff tenderloin i rødvinssaus, men ble betydelig forsinket.

– Det har jeg fått høre noen ganger etterpå. Jeg måtte vel skjønne at det er viktigere å ha maten klar på tiden enn at det er gourmet-preg. Den sausen kunne jeg glemme, sier Haakon og ler.

Haakon Klæbo gnir seg i hendene før han skal handle frukt og grønt. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Klæbo bytter på hva han spiser mest av. I det siste har frokosten bestått av sunne pannekaker uten melk og gluten. Det er han allergisk mot.

– Men da er det bare å bruke olje istedenfor smør. Ellers blir det mye søtpotet, mye grønt, som brokkoli og løk. Så er det noen grønnsaker han ikke skal ha.

Hvilke grønnsaker det er snakk om, endrer seg ut fra hva testene han foretar seg viser.

– Hvis du spiser for mye av noe, kan han fort få litt reaksjoner som gjør at han dropper det i perioder.

Klæbo har i tre år brukt den amerikanske fysioen Megan Rowlands Stowe. Han har hatt flere treningsopphold i Utah-området hvor hun bor og fått hjelp gjennom hennes nettverk til å undersøke ernæringsbiten.

– Det meste har han funnet ut av selv, men vi har gjort mye testing når vi har vært i USA. De måler hva han tåler av mat – og ikke, sier Haakon.

– Vi følger opp testene med å tilrettelegge kostholdet så godt som mulig etter hva dem sier – uten at det er superstrikt.

Haakon Klæbo får hjelp av butikkmedarbeider Francesco Franzini på handletur. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Denne sesongen har Emil Iversen vært med på treningsregimet til Klæbo. Det har gitt kokken ekstra utfordringer på grunn av utøvernes ulike behov og lyster.

– Det er noen grønnsaker til ham og noen grønnsaker til han andre, og så skal den ene ha egg og den andre skal ikke ha egg, og den ene skal ha eggeplommer mens den andre ikke skal ha det, så det er en fin kombo ...

Haakon tar kravene med knusende ro og får logistikken til å gå rundt uten å lage støy. Han har tilbrakt over fem uker i Italia nå, og har blitt et kjent fjes for de lokale kjøpmennene.

– Sørg bare for å vite hvordan det skal være og lag den maten de vil ha på bordet, uten at du trenger å spørre dem hver gang du skal på butikken.

Haakon Klæbo kjørte 15 minutter fra Cavalese (1000 meter) opp til dette leilighetsbygget i Lavazé (1800 meter) med mat hver eneste dag til sønnen og Emil Iversen før OL. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Klæbo slet mye med sykdom tidlig i karrieren – i slutten av tenårene. Det var da interessen for å gjøre grep rundt kostholdet startet.

– Han fant vel egentlig ut at det å ta bort noen av de matvarene han spiste gjorde at han plutselig ikke gikk rundt og var forkjølet kontinuerlig mer. Etter det har han bare fått mer kunnskap om det også.

Haakon sammenligner kroppen med en bil for å forklare hvorfor de er så nøye i kostholdet i sesong.

– Det er jo logisk at du ikke fyller diesel på bensinbil – du må fylle på med det du faktisk trenger for å gjøre kroppen din best mulig. Det er ikke slik at vi måler og veier det vi spiser, men det er små, små ting han er opptatt av og tror gjør en forskjell.

Det er ingen fast ukesmeny. En dag eller to i uken med fisk må til. Helst taco på fredager. Ellers tar de det dag for dag med sunn og vanlig mat.

– Du må spise godt, få i deg de riktige tingene, sove godt, trene riktig og få den fysiske behandlingen som du trenger.

Mor Elisabeth og pappa Haakon har hatt mye å juble for i Italia dette OL-et. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han er opptatt av at det ikke må bli for krevende.

– Du må være glad og ha det bra. Det er like viktig som kosthold. Idrettsutøvere er ulike, og hvis du blir deppa av å ikke røre den sjokoladen, er det kanskje bedre å spise den.

Derfor sørger han for at det finnes lystige alternativer tilgjengelig.

– Iblant kjøper jeg inn godteri, is og Haribo, jeg passer på at det hvert fall er der for dem. Og stort sett er det ikke så mye til overs så ... Jeg tror det er mange veier til Rom. Du må balansere dette, sånn at det ikke blir galskap og for strikt.

Haakon Klæbo er en sprek kar selv. Han trener omtrent daglig og løp i fjor maraton på på tiden 3.06,48 i Oslo, som er en nokså tøff løype. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Når nervene, panikken og angsten melder seg før et mesterskap, har Klæbo et fast tiltak for å holde kroppen i sjakk.

– Vi har noen mikser med honning, ingefær og sitron blandet med te. Det hører med til mesterskap ... Det kokes og brygges sammen. Det er blitt en rutine. Når mesterskapet kommer, blir han nervøs og begynner å kjenne på sykdomssymptomer. Da kjører vi på med den miksen. Det har vi gjort i alle år.

På vårparten kan Klæbo fint ta seg en fest og skeie litt ut på matbiten.

– Han gleder seg ordentlig til kanelboller og snickers-bar, som han egentlig holder seg unna i sesongen.

– Hva skal du gjøre om fem, seks, syv år når Klæbo legger opp? Starte restaurant?

– Jeg tenker vi tar et år av gangen. Så får vi se om det blir noe pizzeria ... Klæbos Pizza. Nei, det blir det ikke. Da tenker jeg han skal få lov å lage mat til meg isteden og servere god vin!