Kina refser Rubio over uttalelser om «massakren på Den himmelske freds plass»

– I dag minnes vi motet til kineserne som ble drept da de forsøkte å utøve sine grunnleggende rettigheter, sa USAs utenriksminister Marco Rubio i en skriftlig uttalelse tirsdag.

Han innlemmet også «de som fortsatt blir forfulgt mens de søker ansvarlighet og rettferdighet for hendelsene 4. juni 1989».

Kina nølte ikke med å svare, trass i å ha lagt lokk på hendelsen, som i verden utenfor blir kalt «massakren på Den himmelske freds plass».

– De feilaktige uttalelsene fra USA er en ondsinnet forvrenging av historiske fakta, sa talspersonen for det kinesiske utenriksdepartementet Lin Jin, ifølge AFP.

Han sa at uttalelsene er et tilsiktet angrep på Kinas politiske system og utviklingsretning, og er en alvorlig innblanding i Kinas indre anliggende.

– Den kinesiske siden er svært misfornøyd og sterkt imot disse. Vi har levert en skarp protest, sier Lin Jin.

Ukjent antall døde

Ingen vet hvor mange som døde da militæret rykket inn til Den himmelske freds plass for å fjerne demonstranter natt til 4. juni 1989.

På dette tidspunktet hadde studenter demonstrert i sju uker, først på universitetene, deretter i gatene i Beijing. Etterhvert sluttet fagforeningsaktivister og arbeidere seg til bevegelsen. Og de fikk støtte av universitetsansatte og andre grupper intellektuelle.

De forlangte tiltak mot korrupsjonen i samfunnet og den voksende økonomiske ulikheten mellom lederne og folket. Samt krav om større frihet og demokratiske reformer, selv om mye hadde skjedd i løpet av 1980-tallet.

Ved noen av massemønstringene var mer enn én million mennesker samlet på Den himmelske freds plass i hjertet av hovedstaden.

Også i andre byer startet studenter og arbeidere å protestere.

Lenge nølte de politiske lederne med å gripe inn. Usikre på hva de skulle gjøre, for studentene og arbeiderne var i utgangspunktet ikke mot kommunistpartiet.

Dette var i en tid Kinas politiske utvikling kunne ha gått begge veier.

Protestene splittet partiledelsen i kommunistpartiet. Til slutt ble det erklært unntakstilstand. Partitoppene som vant innad bestemte at demokratibevegelsen var «et kontrarevolusjonært opprør».

De første soldatene som ble sendt inn for å løse opp demonstrasjonene ble selv stanset av folkemengden.

Natten til 4. juni 1989 ble nye styrker sendt inn og Folkets frigjøringshær til aksjon – mot folket.

Flere hundre, kanskje flere enn tusen personer skal ha blitt drept. Det finnes ingen offisielle tall.

De fleste ofrene mistet livet i gaten Chang An som leder inn til Den himmelske freds plass.

Den mektige partisjefen Deng Xiaoping skal ha fryktet at demokratikravene ville føre til et ustabilt og svakt Kina. Ikke et sterkt og demokratisk Kina. Og med det ødelegge det store økonomiske løftet som var på gang.

Denne argumentasjonen følger fremdeles kinesiske ledere, når de en sjelden gang kommenterer det som de omtaler som «hendelsen».

I dag er Kina kjent som et autoritært regime, styrt av Kinas kommunistparti og dets sterke leder, Xi Jinping.

Kina-kritiker

USAs utenriksminiser Marco Rubio har vært på Kinas sanksjonsliste siden august 2020, og er kjent for å være sterkt kritisk til landet.

Som senator nominerte han hvert år kinesiske menneskerettighetsaktivister eller menneskerettsadvokater i Kina eller demokratiforkjempere i Hongkong til Nobels fredspris.

Etter at han ble utenriksminister i Donald Trumps regjering har han likevel sjelden vært så krass i uttalelsene som nå.

– CCP (Kinas kommunistparti red.anm.) forsøker aktivt å sensurere fakta, men verden kommer aldri til å glemme, sa Rubio i uttalelsen.

Kommentarene fra Rubio kommer på et tidspunkt da forholdet mellom Kina og USA er svært anstrengt, og de to landene er i en handelskrig.

Forties i Kina

I Kina er det fortsatt forbudt å omtale hendelsene på Den himmelske freds plass.

Alle referanser til studentopprøret stanses av søkemotorer. Skriver man tallene 4 og 6 fjernes det av sensuren. Det samme med navnene på studentene som stod i spissen for demonstrasjonene.

Få unge kinesere er informert om dramaet som utspilte seg, ettersom hendelsen forties. Mange, inkludert voksne, har aldri sett bildene fra Beijing som gikk verden rundt.

Blant kinesere som husker og vil minnes, tas ofte en vag symbolikk i bruk. Disse postes på sosiale medier i et forsøk på å unngå myndighetenes våkne blikk.

Mødre av ofrene forsøker å komme til orde, men sjelden med hell. Deres årlige uttalelse ble denne gang formidlet av Zhang Xianling, som mistet sin sønn, Wang Nan.

– Bødlene det året er gått bort, den ene etter den andre, men som en forlengelse av regjeringspartiet, har den nåværende regjeringen ansvar for å svare for og adressere Tiananmen-massakren, sier hun i en video, ifølge AFP.

Frem til 2019 ble 4. juni markert i Victoria-parken i Hongkong. Folk tente lys og demokratiforkjempere holdt taler.

Disse markeringene tok slutt da Kina innførte den omstridte sikkerhetsloven, som har rammet demokratibevegelsen i den tidligere britiske kolonien.

I dag er det i stedet en matfestival i Victoria-parken.

Interessert i mer utenriksstoff? Hør den siste podkasten fra utenriksredaksjonen.