Kari Bremnes om «Nordnorsk julesalme»: – Jeg kjente på en slags irritasjon

Det er gått 40 år siden Trygve Hoffs «Nordnorsk julesalme» første gang lyste opp skjermen i NRK-serien «Lyset i mørketida».

For mange er sangen selve lyden av jul i nord, men for en av landsdelens største stemmer, Kari Bremnes, har forholdet til sangen lenge vært komplisert.

– Jeg var lenge ambivalent til «Nordnorsk julesalme». Jeg kunne ikke la være å bli berørt når jeg hørte den, men samtidig kjente jeg på en slags irritasjon, forteller Bremnes til NRK.

Oppgjør med «hua i handa»

Det var særlig fremstillingen av nordlendingen som plaget artisten. Hun følte teksten spilte på gamle stereotypier som hun mente landsdelen burde ha vokst fra.

– Skulle vi da aldri bli ferdige med dette bildet av nordlendinger som står der «med hua i handa»? Og den direkte sammenlikninga med Vårherre: «vi e hardhausa vi, som du».

Vendepunktet kom i høst. Bremnes fikk en forespørsel om å bidra musikalsk til et prosjekt, og valget sto mellom «Deilig er jorden» og «Nordnorsk julesalme».

– Jeg synes «Deilig er jorden» er fantastisk, men det er så mange som gjør den så bra. Jeg er ikke en «julesanger» i den forstand, så jeg tenkte at hvis det er én sang jeg kanskje kan gjøre litt mer til min egen, så måtte det være Trygve Hoffs salme.

En hilsen til generasjonen før

Da hun lyttet til sangen på nytt, med et åpent sinn, endret perspektivet seg.

Hun begynte å tenke på sin egen farmor og farfar som drev et småbruk i Kvæfjord i Sør-Troms.

– Det var karrig jord. Dyr på båsen og hest i stallen. Et værhardt liv med krevende fysisk arbeid og minimalt med penger, forteller Bremnes.

Minnes besteforeldrenes nøkternhet

– Når de besøkte oss i Svolvær og tok Hurtigruta tilbake, var det aldri snakk om å ta lugar. De smurte seg niste og satt oppe hele natta, skriver Bremnes på sin egen Facebook-side.

Plutselig ga teksten mening på en ny måte. Linjen «Guds fred over dyra på båsen», traff en nerve.

– Jeg fikk lyst til å synge den som en hilsen til dem. De kommer på en måte nærmere ettersom jeg selv blir eldre. Denne sangen går rett inn i deres virkelighet. Som jo også var min, en gang i tiden.

Tårer i studio

Da Kari Bremnes og musikerne begynte å teste låten i studio, skjedde det samme som da hun spilte inn hiten «E du nord». Det ble emosjonelt.

– Da vi prøvde å spille gjennom den for å teste hvor vi lå, kjente jeg bare at det var en nerve der. Det var nesten vanskelig å synge den, fordi man ble så berørt.

Hun trekker spesielt frem pianisten Bengt Hansen, som står bak arrangementet.

– Det nydelige mellomspillet er det Bengt som har laget. Det kom nesten spontant frem, litt improvisert i utgangspunktet, og vi syntes det ble så fint at vi beholdt det. Han skal ha æren for det, sier hun.

Selv om Bremnes nå har laget sin egen versjon, er hun raus med rosen til andre tolkninger.

– Det er mange fine versjoner der ute. Mari Boine har for eksempel gitt ut en versjon på samisk som jeg synes er veldig, veldig fin.

Elsker mørketida

Til tross for skepsisen til stereotypier, innrømmer Bremnes at hun er en juleentusiast av rang.

Hun forstår ikke dem som klager over novembermørket og desemberblå dager.

– Jeg elsker jul. Jeg elsker forventningene og lysene som tennes. Det er nok den lille jenta i meg som fremdeles gleder seg.

Og med seg inn i jula har hun også en rest av noe gammelt, på samme måte som minnene om besteforeldrene.

– Jeg har ei barnetro som jeg har med meg fortsatt. Det er et rikt liv de levde før oss, selv om de hadde lite materielle goder. Det har sittet dypt i meg, avslutter Kari Bremnes.