For nordmenn som følger med på denne delen av Trumps politikk, kan det være greit å minne om at norsk politikk for retur av mennesker uten lovlig opphold, i lang tid har vært mye tøffere enn den amerikanske.
Publisert: 29.03.2025 20:00
Blant grunnene til at Donald Trump ble valgt til president på nytt, skal vi ikke undervurdere betydningen av migrasjonskaoset på grensen mellom USA og Mexico.
Det som skjedde langs denne grensen mellom 2021 og 2024, har klare paralleller til det vi opplevde i Europa høsten 2015. Da så vi en asylbølge der noen av grensene inn til Europa i praksis sto åpne.
I begge tilfeller har vi vært vitner til migrasjon uten kontroll. Det kan være politisk eksplosivt. I Europa fikk vi en forsterket fremvekst av høyreekstreme partier. I USA fikk de Trump. Blant Trumps velgere var migrasjon den nest viktigste saken, etter økonomi.
10.000 ulovlige grensepasseringer daglig
Situasjonen på grensen mellom USA og Mexico har vært omstridt gjennom flere tiår. Det er altså ikke et nytt fenomen. Likevel ble det satt på spissen fra 2021.
Joe Biden hadde før valget lovet en mer humanitær tilnærming til innvandring. Det handlet om mer enn situasjonen på den sørlige grensen. For eksempel økte han betydelig antallet som kunne omfattes av organiserte flyktningprogrammer, det vi i Norge kaller kvoteflyktninger.
Men det var kaoset langs den sørlige grensen som fikk mest oppmerksomhet. Det tok lang tid før det ble satt i verk effektive mottiltak. Joe Biden overtok som president i januar 2021. Fra februar så vi at antallet som tok seg ulovlig over grensen fra Mexico, økte markant. Denne utviklingen fortsatte helt til toppen ble nådd i desember 2023, med opptil 10.000 ulovlige grensepasseringer daglig.
Asylsøknad var bare en vei inn
Mexicanere var den største gruppen, fulgt av andre mennesker fra Sør- og Mellom-Amerika. Men det som ble oppfattet som en mer åpen grense, ble i økende grad også benyttet av mennesker fra andre verdensdeler. Erfaringstall viser at et stort flertall får asylsøknaden avslått.
I 2023 alene søkte over 2,5 millioner mennesker om asyl etter å ha blitt pågrepet ved grensen. I tillegg var det en del som klarte å ta seg forbi uten å bli oppdaget.
For det store flertallet av migrantene var ikke asyl i USA målet, asylsøknad var bare en vei inn. Målet var å skaffe seg en jobb og leve som papirløs og kanskje etter noen år, hvis de er heldige, bli omfattet av en ordning for legalisering av oppholdet.
Bilder av kaos
De siste årene har amerikanske medier vært fulle av bilder av store menneskemengder på den mexicanske siden av grensen som venter på en mulighet til å komme over, og tilsvarende bilder av et utilstrekkelig apparat på amerikansk side for å håndtere migrantene. Det var bilder av kaos.
Søkerne gikk gjennom en rask registrering og ble deretter sluppet inn i landet, med beskjed om at de måtte vente til det var deres tur til asylsaken kunne bli hørt. Fra 2022/23 kunne det ligge fire til fem år frem i tid på grunn av det høye antallet og mangel på kapasitet til å behandle dem. I mellomtiden kunne de oppholde seg i USA.
Meningsmålinger over mange år har vist at flertallet av amerikanere kan godta en relativt høy innvandring så lenge det skjer i ordnede og regulerte former. Det som skjedde langs den sørlige grensen, var alt annet enn det. Spørsmålet som ble stilt, var om migranter som tok seg ulovlig over grensen, og søkte asyl hvis de ble oppdaget, i praksis skulle få en fri vei inn i landet.
Tiltak som monnet
Først i juni 2024, noen måneder før presidentvalget, ble det satt inn tiltak på grensen som monnet. Politisk var skaden allerede skjedd.
Biden ga en presidentordre som innebar at det bare ville være mulig å søke asyl på grensen hvis man hadde booket en forhåndsavtale ved enkelte fastsatte grenseoverganger. Det kunne gjøres via en app. I mellomtiden måtte man vente på mexicansk side.
Den øvre kapasiteten i det nye systemet var 1450 pr. dag, langt under antallet asylsøkere i tiden før dette ble innført. Det førte til at antallet ulovlige grensepasseringer falt kraftig, men ikke tilbake til nivåene før 2021.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var sterkt kritisk og mente presidentordren var i strid med internasjonal flyktningrett fordi den begrenset retten til å søke asyl. Men hva var alternativet? Ikke å gjøre noe og la kaoset fortsette ble på dette tidspunktet sett på som en politisk umulighet, noe som kunne føre til et mye kraftigere backlash senere. Et slikt backlash fikk man jo også med Trump, som for øvrig har stanset alle flyktningprogrammer til USA inntil videre.
Reaksjonene på kaoset langs USAs sørlige grense og den kaotiske migrasjonen vi tidvis har opplevd i Europa, og spesielt i 2015, viser at innvandring må være styrt og regulert for å ha tilstrekkelig legitimitet i befolkningen. Det er ofte viktigere enn størrelsen på innvandringen.
30 til 40 år å deportere alle ulovlige innvandrere
Etter at Donald Trump tok over, har det vært mindre oppmerksomhet om selve grensen. Han har ikke rukket å sette inn så mange tiltak der ennå, men migrantene er skremt bort.
Trump er mest opptatt av å få opp tempoet på deportasjonene. Han har gått aggressivt til verks, men så langt er det deportert under 1000 pr. dag. Når målgruppen består av anslagsvis 11 millioner til 15 millioner mennesker, vil det med dagens tempo ta 30 til 40 år å deportere alle ulovlige innvandrere. Det vil kreve enorme kostnader å få til noe som monner.
Problemet med å deportere så mange fra USA er at det lenge har vært en slags aksept for ulovlig innvandring. Deler av næringslivet, særlig landbruk og bygg og anlegg, har gjort seg avhengig av denne type arbeidskraft. Mange har dessuten etablert familie i USA og fått barn som ble amerikanske ved fødsel. Dette gjør deportasjoner vanskelig både økonomisk og humanitært.
Norsk politikk mye tøffere
For nordmenn som følger med på denne delen av Trumps politikk, kan det være greit å minne om at norsk politikk for retur av mennesker uten lovlig opphold, i lang tid har vært mye tøffere enn den amerikanske.
En som oppholder seg ulovlig i Norge, vil bli pågrepet av politiet, internert og sendt ut av landet så langt det er praktisk mulig å få det til, selv etter mange år. Noen enkeltsaker kan skape diskusjoner, men selve prinsippet om at de som oppholder seg her ulovlig, skal returneres, om nødvendig med tvang, er lite omstridt.