Kan Norge bli en narkostat?

Colombia er verdens største produsent av kokain, skriver kronikkforfatteren. Bildet: Politi i Medellin, Colombia foran et veggmaleri av Pablo Escobar, som ledet Medellin-kartellet. Foto: Fernando Vergara, AP / NTB

Klarer vi ikke å vinne mot den organiserte, kriminelle kokainmafiaen, er Norge på full fart mot å bli en narkostat.

Verdens verste narkoforbryter, Pablo Escobar, ble drept her i Medellín, Colombia for 33 år siden. Men Colombia er fortsatt en narkostat.

Det kan Norge også bli. Rettssaken mot Marius Borg Høiby viser hvorfor.

Jeg var i Medellín også da Pablo Escobar herjet som verst. Narkokartellet bombet aviser, politistasjoner og rettsbygninger. Tusenvis av mennesker ble myrdet, og Colombias demokrati ble rystet i grunnvollene.

Den gang måtte jeg beskyttes av lokale vakter. I dag kan man gå fritt omkring i en by som har satset på utdanning og teknologi. Minnene fra den ekstreme volden i TV-serien «Narcos» synes langt borte.

Men selv om volden ikke lenger synes i bybildet, betyr det ikke at organisert kokainmafia som Clan del Golfo er mindre samfunnstruende enn sine forgjengere i Medellín-kartellet. Snarere tvert om.

Verdens største kokaineksportør

Colombia er i dag verdens største produsent av kokain. Hele 3000 tonn i 2024, tre ganger så mye som da Pablo Escobar var på høyden av sin makt. Landet står for to tredjedeler av all kokaineksport i verden.

Ifølge FN vil kokainproduksjonen stige videre i årene fremover. Det gjør også voldsbruken. Colombias militære melder at sammenstøt med kokainfinansiert «gerilja» økte med over 50 prosent fra 2023 til 2024. Disse kriminelle organisasjonene disponerer egne hærstyrker og kan true både befolkningen og politikerne til å underkaste seg deres krav.

Titusener av mennesker er på flukt fra krigen mellom narkogeriljaen og myndighetene.

Kokain på fremgang i Europa ...

Nå ser vi samme utvikling i land i Europa, også i Norge. Kriminelle nettverk med mye våpen og stort voldspotensial har infiltrert våre demokratiske samfunn. Driveren er forbruket av kokain.

Bruken er på kraftig fremgang i Europa. Beslagene i EU økte fra 61 tonn i 2014 til 419 tonn kokain i 2023. En økning på nesten 700 prosent.

Europol regner med at for hvert tonn de beslaglegger, er det 10 tonn som politiet ikke får tak i.

... og i Norge

Beslagene stiger også i Norge og var på 2,3 tonn kokain i 2023. Bruken har økt betydelig de siste årene, særlig blant unge voksne i alderen 16 til 30 år.

I 2024 oppga 5,2 prosent i aldersgruppen 16 til 30 år å ha brukt kokain siste år, opp fra 2,5 prosent i 2020, med sterkest økning blant menn i Oslo.

Av elevene i siste klasse på videregående skole i Oslo oppga 17 prosent gutter og 8 prosent jenter at de hadde prøvd kokain i 2023.

Kokain er blitt kult

Rettssaken mot Marius Borg Høiby viser at kokain er blitt alminneliggjort. Han har selv innrømmet bruk av stoffet, uten at politiet har brydd seg om å sikte ham for dette lovbruddet.

Da det ble avslørt at kokain ble brukt på fester i kronprinsparets egen bolig på Skaugum i Asker, vakte det ikke særlig oppstyr.

Det burde ha blitt ramaskrik. Men ingen slo alarm om at dette viser hvor farlig langt utviklingen allerede har kommet i Norge.

Enorme fortjenester

Gateprisen for kokain er rundt 1000 kroner grammet. Bare beslagene av stoffet i Norge i 2023 hadde en verdi på 2,3 milliarder kroner.

Enkelt sagt: Dette er noe av det mest lukrative kriminelle kan drive med.

Derfor har kokainmafiaen i Europa – og i Norge – ekstremt sterke økonomiske muskler. De har større ressurser enn de politistyrkene samfunnet har satt til å bekjempe dem.

Korrupsjon, vold og trusler

Nå forsøker kokainkartellene å infiltrere våre europeiske samfunn. Sterke aktører er albanermafiaen som samarbeider med Young Bloods-gjengen på Holmlia, og Mocro-mafiaen som styres av marokkanske innvandrere.

I Nederland og Belgia har en statsminister, en justisminister og kongelige fått massivt politivern på grunn av konkrete attentatplaner fra kokainkarteller.

Mafiaen har myrdet gravejournalister og forsvarsadvokater for å fjerne dem som avslører dem.

De kriminelle bruker enorme pengesummer for å kjøpe kontroll over bankansatte, tollere, politi og havnearbeidere.

Infiltrasjon av den lovlige økonomien

Mafiaen forgifter det vanlige næringslivet gjennom massiv hvitvasking. De kjøper opp restauranter, eiendomsselskaper, håndverksbedrifter og transportfirmaer.

Dette fører til skjev konkurranse, der ærlige bedrifter utkonkurreres av mafiaeide selskaper som ikke trenger å gå med overskudd fordi de bare skal vaske penger.

Ifølge politiets trusselvurdering er organisert kriminalitet den sterkeste trusselen mot det norske samfunnet i dag. Derfor trenger politiet åpenbart større ressurser – både mannskaper og bevilgninger – for å kunne drive en offensiv innsats mot narkomafiaen.

Hva kan gjøres?

Hvis Norge skal unngå å bli en narkostat, er det på høy tid å skru opp innsatsen.

Den største trusselen er likegyldighet. Hvis samfunnet aksepterer at kokain er «normalt» i utelivet, vil mafiaens makt fortsette å vokse. Kampen mot en narkostat starter derfor med både politimakt og individuelle valg.

For politiet er det viktigste våpenet mot mafiaen ikke nødvendigvis å beslaglegge stoffet, men å ta pengene.

Myndighetene må kunne konfiskere kontanter, bankinnskudd, dyre biler, klokker og eiendommer fra personer som ikke kan bevise at verdiene er skaffet til veie på lovlig måte – selv uten en straffedom.

Banker og eiendomsmeglere må pålegges enda strengere kontroller for å hindre at narkomilliarder hvitvaskes og investeres i lovlig norsk næringsliv.

Etterspørselen må bremses

Det viktigste virkemiddelet er å få bukt med etterspørselen. Så lenge det er et stort og økende marked for kokain i Norge, vil mafiaen fortsette å presse på.

Særlig blant ungdom på vestkanten er det nødvendig å få en sterkere forståelse av hvor samfunnsnedbrytende det er å kjøpe og bruke kokain. Og at de indirekte bidrar til kartellenes drap i både Norge, Europa og Latin-Amerika.

Politikerne bør også gjeninnføre registrering og straffereaksjon for å besitte og bruke kokain. På den måten må samfunnet slå fast at det ikke er noen «liten sak» å ta seg en stripe.

Klarer vi ikke å vinne mot den organiserte, kriminelle kokainmafiaen, er Norge på full fart mot å bli en narkostat. Da blir det helt andre sjefer enn de valgte politikerne våre som «egentlig» bestemmer hva som skjer i samfunnet og i livet vårt.