Kan denne fredsprisen dempe raseriet til Donald Trump?

KOMMENTAR: Årets fredspris gikk til en konservativ demokratiforkjemper fra Venezuela. Vil det dempe skuffelsen til Donald Trump?

María Corina Machado møtte tilhengere i Venexuela i fjor. Nå lever hun i skjul i sitt eget hjemland. Foto: Matias Delacroix / AP / NTB

Donald Trump fikk ikke Nobels fredspris, til tross for at han selv mener at han er den soleklare kandidaten. Det hadde vært komisk hvis ikke bakteppet var så alvorlig. Trump har til og med ringt finansminister Jens Stoltenberg, som ikke har noe med saken å gjøre, i et forsøk på å få prisen.

Prisen gikk i stedet til den venezuelanske opposisjonslederen María Corina Machado, en 58 år gammel kvinne som har tatt kampen mot Venezuelas stadig mer autoritære og udemokratiske regime. Hun har ifølge nobelkomiteen samlet opposisjonen, gitt motstand mot militariseringen av samfunnet og insistert på fredelig maktovertakelse. Hun regnes for å være politisk konservativ, og har uttrykt støtte til USAs militære angrep mot påståtte narko-skip som seiler fra havner i Venezuela.

En venn av USA

Mens over åtte millioner mennesker har flyktet, lever Machado i skjul inne i Venezuela, fordi hun nekter å forlate hjemlandet tross at hun er truet på livet av myndighetene. Det er svært usikkert om hun vil kunne delta personlig under prisutdelingen i Oslo den 10. desember.

Vil det dempe skuffelsen i Det hvite hus at det er en vennligsinnet opposisjonspolitiker fra Venezuela som får prisen? Logisk sett burde det kunne skje, fordi regimet til Venezuelas sterke mann Nicolás Maduro er utpekt som en hovedfiende av Trump. Men logikk er jo ikke nødvendigvis Trumps sterke side.

Uansett er tildelingen «smart» av nobelkomiteen, som – bevisst eller ikke – har unngått å dele ut prisen til en person som ville kunne provosere USA.

Trumps besettelse

Fredsprisen har blitt en besettelse for Trump, i alle fall delvis fordi hans forgjenger Barack Obama fikk den i 2009. Og ikke nok med det; Trump har også sagt at dersom han ikke får prisen, er det det samme som en fornærmelse mot USA.

Noen har fryktet at Trump vil kunne komme med en form for straffetiltak mot Norge på grunn av denne «forbigåelsen». Det gjenstår å se, for alle bør jo nå ha fått med seg at det meste er mulig under denne presidenten.

Nobelkomiteens leder, Jørgen Watne Frydnes, la heller ikke skjul på at støyen fra USA er noe komiteen har lagt merke til. Men han understreker også at Nobelkomiteen har lang erfaring med kampanjer og lobbyvirksomhet på vegne av kandidater. Det spesielle med Trump er at han er sin egen fremste lobbyist. Det er også verdt å merke seg at Frydnes understreker at prisen som deles ut i år, egentlig er en anerkjennelse for arbeid gjort i 2024. Trump ble innsatt som president i januar i år.

Krigsdepartementet

Kan dette bety at Trump er en aktuell kandidat til fredsprisen neste år? Noen vil argumentere for at dersom det blir en varig våpenhvile i krigen på Gazastripen, og om det i tillegg skulle bli våpenhvile mellom Russland og Ukraina, vil Trumps kandidatur styrke seg.

Men samtidig er Trump en president som nylig har endret navnet på forsvarsdepartementet til krigsdepartementet, og som driver med systematiske forsøk på nedbygging av det liberale demokratiet i sitt eget land.

Nobelkomiteen understreker i år sammenhengen mellom demokrati og fred. Og det klart udemokratiske sinnelaget til Donald Trump er nok blant de sterkeste argumentene mot at han noen gang skal kunne få prisen.

Den største jobben

Omtrent samtidig med at nobelprisen ble delt ut, kom meldingene om at våpenhvilen på Gaza har trådt i kraft. Det er svært gledelig, men bidrar på ingen måte til å løse den bakenforliggende krisen, nemlig det totale fraværet av en plan for hvordan den palestinske befolkningen skal oppnå sikkerhet og reelt selvstyre.

Den som kommer opp med en løsning på dette problemet, vil være den mest opplagte kandidaten til fredsprisen på mange, mange år. Sjansen for at Trump er den personen, er tilnærmet lik null.