Fædrelandsvennen hadde to interessante artikler 20. og 21. oktober om datasentre og kampen om kraften.
I tillegg hadde Kristen Fløgstad en utfyllende artikkel den 24. oktober.
I mange år har Glencore Nikkelverk generert arbeidsplasser, og sikret et positivt bidrag til lokalsamfunnet. Det er ikke rart at de er bekymret for sin strømtilførsel.
Det sentrale spørsmål er hva datasenteret Bulk kan bidra med.
Med en hemmeligholdelse på nivå med Fort Knox i USA, med full kameradekning og piggtråd, er det ikke godt å vite. (Det mangler bare et kobbel schæfere.)
Selv med kunstig intelligens er det ikke godt å forstå all hemmeligholdelsen rundt den selverklærte No1 Campus.
Det er forståelig til en viss grad at Torbjørn Moe ikke vil røpe kunder og detaljer på avtaler de har inngått. Jeg regner jo selvsagt med at avtalene inneholder en juridisk klausul om erstatning hvis detaljer røpes til utenforstående.
Det var ikke et lite areal Bulk trengte, hvis det regulerte område som allerede i dag er større enn Sørlandsparken, som i dag er på vel 700.000 kvadratmeter. I tillegg skal et (ukjent) areal sprenges vekk, og trær felles. Er det grønn energi? Hva sier Miljøverndepartementet til det?
Strømforbruket til Bulk om fem år vil være like stort som i Oslo! Det er ikke rart Nikkelverket er bekymret. Dessuten er det allerede i dag lagt fiberkabler over havet til USA fra Odderøya, kalt «Havfrue». Den lille havfrue i Danmark blir liten til sammenligning! Snakk om fremtidsrettet bedrift! Sørlandet skal tappes for energi. Dette blir en eksportbedrift i særklasse. Bare vent til enda større kunder kommer.
Avtalen med Bulk må ikke være slik at den hindrer andre bedrifter, også samfunnskritiske, i å etablere seg i Agder. Og avtalen med Bulk bør ikke være lenger enn ti år, evt. med opsjon. Verdensbildet forandrer seg hele tiden.
Med økte strømpriser risikerer Sørlandet til å bli den mørke landsdel, og da uten å hentyde til det såkalte «bibelbeltet».

















English (US) ·